Bruddskifer – tilpasning med skifersaks, skiferkniv eller vinkelkutter?

Bruddskifer – tilpasning med skifersaks, skiferkniv eller vinkelkutter? Her er våre argumenter for hvorfor vi mener at en skal bruker skifersaks eller skiferkniv.

Skiferen er et naturprodukt som er hentet ut av berget med hammer og meisel. Når du skal tilpasse bruddskiferen vil en beholde det naturlige preget. Utnytte mest mulig av skiferhelle. Dette gjør ethvert skifergulv unikt. Det finnes ikke to som er like. 

Som med alt annet håndverk, blir en bedre når en har trening. Skal du gjøre dette første gang, kan du kompensere manglende trening med å bruke god tid. I forhold til en trenet skiferlegger, vil du nok  få høyere svinn. Men det er et morsomt arbeid, og det er fullt mulig å få et godt resultat som nybegynner.

Det er ingen «lov» som sier hvordan et bruddskifergulv skal tilpasses med linjer, kryss og proporsjoner. Men det er noen regler som definerer godt håndverk. Det kommer vi tilbake til lenger ned.

Bruddskifer tilpasning med skifersaks skiferkniv eller vinkelkutter

Gammel skifersaks. Fra «Stein og Brød» – Skifernæringa i Alta fram til 1940 av Henry Minde

Du trenger verktøy for å tilpasse bruddskiferen. Du har flere alternativer!

Vinkelkutter

En vinkelkutter med diamantblad skjærer seg greit gjennom skiferen. Men det støver. Og bråker. Og du får en skarp kant som bryter med den naturlige overflaten. Det er lett å få varmgang som gjør at skiferen «brenner» og kan få en hvit kant og svekke den naturlige strukturen.

Ved noen tilpasninger vil en velge en vinkelkutter. Som tilpasning mot en stolpesko, som du kan se under.

Noen ganger er det praktisk å bruke vinkelkutter. Som ved tilpasning mot en stolpesko.

Skifersaks

Skifersaks er et verktøy skiferdriverne har brukt i minst 170 år. En massiv støpejernskonstruksjon der en beveger det ene bladet mens det andre står i ro. Saksa har et skråstilt blad – stor avstand mellom bladene ytterst som smalner inn lenger inn. Det gjør at du kan klippe tykk skifer – som krever stor avstand – og tynn uten å stille om saksa.

Det kreves trening og bli god med skifersaks. Det kan være et tungt arbeid. Men det bråker og støver lite og du får en flott naturkant på bruddskiferen. Med skifersaks former du linjer, buer og hjørner. Du får en sterkere og bedre fuge enn om du bruker vinkelkutter.

I dag er det mange skiferdrivere som bruker en elektrisk skifersaks. Den fungerer på samme måten, men en slipper å løfte bladet som beveger seg med jevn hastighet. 

Skifersaksa gir en naturlig kant og gir sterke fuger.

Skiferkniv

Skiferkniv også kalt «slamsejern», gir fine naturlig kanter på bruddskiferen. Fint å bruke for siste justering av fugene. Viktig med godt underlag. En hammer brukes for å slå på kniven som ligger på skiferen. Gå fra kanten av skiferhelle og ta det i flere omganger om det er mye som skal fjernes.

Skiferkniv er et enkelt og godt verktøy.

Ingen lover, men noen «regler»

«Smaken er som baken – delt»! Bruddskifer er en råvare som som kan formes må mange måter. Den enkelte skiferlegger har sin egen stil. Du kan se forskjeller på:

  • formen – rette kanter eller buer
  • proporsjonene – forskjell på største og minste helle
  • linjene – lengen og formenfugeavstand
  • verktøyet – formet med skifersaks/skiferkniv eller vinkelkutter/sag

Stoneart leverer ferdig tilpasset bruddskifer fra vår produksjon på Otta. Her har kunnskapen og håndverket blitt til gjennom generasjoner. Stilen er klassisk buet. Med en variasjon i fugene som et naturprodukt skal ha.

Stoneart produksjon: Lys Oppdal storbrudd er en til to heller per kvadratmeter. Denne sorteringen har en grov overflate og gir et massivt uttrykk.

Stoneart produksjon: Mørk Oppdal flisemner har jevn overflate og gir et vakkert spill.

Stoneart produksjon: Otta Pillarguri er en unik skifer. Legger du den på tak eller fasade, vil den over tid få en rustfarge. På støp eller i løsmasser vil det bli lite endring av farge. Legg merke til kryss, form og fugebredde.

Andre kulturer – andre regler for skifer

Rund middelhavet brukes mye mindre skiferemner. Den legges som et «puslespill» uten tilpasning og tettes med fuger av ulik bredde.

Skifertradisjonen i Sverige skiller seg fra den norske. I tilpasning av hellene kan en finne vinkler of stor variasjon i fugebredde.

Det er mange skiferleggere med bakgrunn fra andre kulturer. Vi ser ulike varianter av buer, kryss og proporsjoner.

Så bruddskifer – tilpasning med skifersaks, skiferkniv, eller vinkelkutter? Håper du er mer informert på de forskjellige verktøyene som kan bli brukt til skiferarbeid.

Om du har noen spørsmål, vennligst kontakt oss her.

Bruddskifer – forskjellige typer og formater

Det er mange forskjellige typer og formater av bruddskifer. Du kan velge lys/mørk Oppdal, Dovre, og Otta i ulike størrelser og tykkelser.

Her at vi for oss tre valg en må ta når en skal anskaffe bruddskifer til gulv eller uteplass:

  • Type skifer – Alta / Dovre / Otta / lys eller mørk Oppdal.
  • Størrelsen på skiferen – Alle typene leveres i sorteringer små / mellomstor / store.
  • Tykkelsen på skiferen – Kalibrert kan du få den i 15 / 20 / 25 millimeter. Ukalibrert enda tykkere.

De forskjellige skifertypene

Kvaliteten på norsk skifer er i verdenstoppen. Mens land i varmere strøk har brukt marmor, sandstein og granitt, har skifer vært vårt viktigste byggemateriale. Det var enkelt å utvinne, tilgjengelig over hele landet og i gamle dager – gratis! I senere tid er det innført kvalitetsnormer og regulering av utvinning som tvinger frem større enheter. Det meste av norsk skifer utvinnes i dag i Alta, Oppdal/Dovre og på Otta.

LYS OPPDAL
Storbrudd har en grov overflate som gir den et rustikt preg. Flisemner har en jevn overflate. Fargespekter er fra lys grå til brunlig og mørk.

OTTA PILLARGURI
Otta skiferen varierer fra sort til koksgrå. Innslaget av hornblendekrystaller og granat er med på å gi dette materialet det unike uttrykket som både forbløffer og imponerer. Spesielle forholdsregler ved bruk ute.

MØRK OPPDAL
Koksgrå i fargen men inneholder glimmer som gir overflaten liv. Mørk Oppdal tåler ytre påkjenninger som varme og sol, regn og sjøvann, frost og snø.

OTTA RUST
En sjelden skifer som gir et vakkert spill. Spesielle forholdsregler ved bruk ute.

DOVRE
Dovreskiferen er en finkornet kvartsittskifer med en jevn grå farge i spalte-/kløyvplan. Med kvartsinnhold på 50% er skiferen slitesterk med lav vannabsorpsjon.

ALTA
Hard og slitesterk skifer. God friksjon gjør den godt egnet til inngangsparti og i områder med fuktighet. Spill av grå nyanser.

De fleste kan velge skifer ut fra det estetiske. Kvaliteten på det som tilbud er gjennomgående god. Estetikken er knyttet til fargespill og størrelse på hellene.

Størrelse på bruddskiferen

Bruddskifer fra produsentene i Alta, Oppdal, Dovre og Otta – leveres i tre størrelses-sorteringer. Små, mellomstor og store. Noen av bruddene kan også levere ekstra store bruddheller, men de har en tyngde og tykkelse som krever spesialredskap for å bearbeide og legge.

Små bruddheller brukes sjelden av skiferleggere. Med små format blir det mange meter å klippe/tilpasse pr kvadratmeter, og selv om prisen på skiferen er lav, blir totalkostnaden høy. Små format er et restprodukt fra skiferbruddene som ellers ville blitt avfall. Derfor er det ofte gunstig pris på denne størrelsen, og en ivrig hobby skiferlegger kan få et rimelig og fint gulv med småbrudd. På større flater kan småbrudd gi et «uryddig» uttrykk.

Mediebrudd er den mest vanlige størrelsen. Her kan en også få «fliskvalitet» som er en utsortert vare med de beste overflatene.

Storbrudd gir et massivt preg. Den kan ha en noe røffere overflate enn mellombrudd. Store heller fikk en bare utvunnet fra den beste skiferen, og var dermed ettertraktet. Storbrudd er velegnet på større flater men blir også vakkert på mindre areal spesielt om man ønsker et massivt, men likevel rent utseende. Storbrudd gir et eksklusivt og naturlig uttrykk til alle gulv. En grovere overflate gir mer friksjon, og gjør den ekstra egnet i inngangspartier og terrasser der det kan være fuktighet og snø.

Bruddskifer tykkelse

Tynne formater må legges i lim eller betong. Ved legging i løsmasser velges tykkelse ut fra bruk. 20-30 mm er vanligvis tilstrekkelig for gangareal. Kjørbart areal krevet tykkere formater. Småformat bruddskifer kan bli ustabilt i løsmasser, selv med store tykkelser.

Stoneart anbefaler tykkelsesjustert skifer. Dette sikrer et optimalt sluttresultat. Moderne produksjonsfasiliteter  har senket markedsprisen for justert bruddskifer. Enklere å bearbeide. Raskere å legge. Mindre forbruk av lim/mørtel. Totalprisen vil i de fleste tilfeller bli rimeligere enn ikke justert skifer.

Skulle du likevel ha en pall med ukalibrert skifer du skal legge på en støpt flate, kan du få et godt tips i videoen under.

Bruddskifer levers i tykkelses-sorteringer som her; 20-30 mm. Det går med ekstra mørtel/flislim for å få en jevn overflate. I grus kan det være krevende å få justert til rett høyde.

Tykkelsesjustert skifer koster mer, men er enklere å bearbeide, gir mindre svinn og mye spares inn på flislim/mørtel. Ved legging i løsmasser er det enklere å få et godt resultat.

Kalibrering av skifer med sement

Om du har noen spørsmål, kontakt oss her.

Skifer på terrassen

Skifer på terrassen kan være et godt alternativ for de som vil ha en løsning som er langvarig og vedlikeholdsfritt. Det er mange som planlegger vasking og oljing av terrassen i disse dager. Noe som kan være nødvendig for å holde den fin og unngå reparasjoner. For mange er dette en hyggelig våraktivitet på hytta og terrassen hjemme. Skiferheller kan være et godt alternativ dersom en ikke er så glad i vedlikehold. En runde med hageslangen og kost får av støvet og restene fra forrige sesong. Skiferen ble dannet for 6-800 millioner år siden, så den kommer til å holde ganske lenge.

Hytta over ligger ikke langt til fjells, men på Norsk Hyttesenter på Hellerud / Skjetten. 18 kilometer fra Sentralbanestasjonen i Oslo.  I selskap med 30 andre hytter fra 20 produsenter, ligger Midthø fra hus- og hytteprodusenter BoligPartner. 

Som alternativ til terrasse i tre, har denne hytta fått en flott uteplass med bruddskifer fra Stoneart og Oppdal Sten. Mørk Oppdal storbrudd ferdig tilpasset i produksjonsanlegget på Otta. Lagt i grus på noen timer i påsken 2019.

Vedlikehold av treterrasse
Vedlikehold av treterrasse
Vedlikehold av treterrasse

Velger du skifer istenden for treterrasse, er det mange hyggelige (men ganske slitsome!) våraktiviteter du går glipp av.

Et naturlig spill

Skifer er et naturprodukt med naturlig spill og variasjoner i fager og overflate. Fargespillet endrer seg med himmelen, årstidene, været og lyset.

Godt håndtverk og respekt for tradisjon

Stoneart leverer ferdig tilpasset bruddskifer fra vår produksjon på Otta. Her har kunnskapen og håndverket blitt til gjennom generasjoner. Stilen er klassisk buet. Med en variasjon i fugene som et naturprodukt skal ha. Skiferen klippes med skifersaks. Hvorfor det gir bedre resultater kan du se her >>

Mer å se…

Bruddskifer inne

På Midthø er det mer skifer fra Stoneart. I inngangspartiet er det også mørk Oppdal bruddskifer. Her er formatene mindre for å passe med størrelsen på rommet. Skiferen er lagt på støpt flate og var justert til 15 mm tykkelse for å passe med høyden på parketten i stua. Under skiferen ligger varmekabler.

Steinpanel

På fasaden er det brukt Vindfjell steinpanel fra Stoneart. Et spennende avbrekk i trefasaden. Om du vil gjøre noe lignende, se nærmere på innlastingen som er gjort på siden av steinen. En skyggelist er lagt over, noe som både blir estetisk fint og gjør det enkelt å unngå søl på steinen når en må til med penselen. Vindfjell kan du se mer av her >>

Takskifer

Skifer på Terrassen

På taket ligger Stoneart takskifer. Grå firkant 50×50 format. Gjør at hytta skiller seg fra de andre hyttene. Et tak som holder seg vakkert i alle værforhold – år etter år.

Lyst til å se næremere på dette prosjektet? Ta en tur til Norsk Hyttesenter. 10 minutter fra Oslo og åpent hele året. 

Om du har noen spørsmål, vennligst kontakt oss her.

Skiferheller – Legging i grus/løsmasser

Legging av skiferheller i grus/løsmasser er et enkelt og rimelig alternativ. Noe de fleste kan klare selv i god tid til sommerfesten!

Skifer i grus! Et naturprodukt fra topp til bunn. Et minimalt inngrep i naturen som setter et skånsomt fotavtrykk. Lite eller ikke noe vedlikehold.  

Norsk skifer er i verdenstoppen. Ekte og naturlig. Tidløst og elegant. Til nytte og glede allerede i sommer.

Når du bestemmer deg for å gå i gang, er dette noe du kan trenge;

  • Målebånd og snor
  • Spade og trillebår 
  • Grus, rive og rettholt
  • Vater, skifer og kost
  • Litt pågangsmot !!

Sett av 62 sekunder til å se på videoen under. Her får du gangen i prosessen.

Grunnarbeid

For at skiferen skal ligge stabilt gjennom årstidene, må du ha drenerende masser (grus) til frostfritt nivå. Noen steder kan det bli mye graving. Mye mer enn på prosjektet over, der det knapt var noe torvlag. Om du fusker litt med grunnarbeidet, vil noen av hellene kunne løfte seg med telen som kommer fra fuktighet som ligger i grunnen. Når vårsola kommer, er det god sjans for at de kommer tilbake på plass. Gjør de ikke det, kan det være du må løfte opp hella og ta bort eller legge på litt grus. Og uteplassen er som ny!

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Grunn er frostfritt nivå, som kan være fjell, pukk eller drenerende masser. Maskinkult er grov pukk f.eks 22/180 mm (størrelse på steinene).

Bærelag er finere masse (mindre enheter).  Størrelse kan være 8/16. Bærelaget kan vare 10-15 cm på en uteplass (ikke kjøreområde).

Fiberduk kan være nødvendig for å forhindre at settelaget vaskes ned i bærelaget og grunn.

Settelag er en finere masse som en bruker for å stablisere skiferen. 2/4 er fin til formålet. Kan også være litt grovere. Settelaget kan være på 3-5 cm. Du kan også bruke settesanden til fuging mellom skiferen.

Komprimering

For å unngå å måtte justere i etterkant, er det viktig at massene under er komprimert. Det finnes redskaper for det, men en oppnår også mye med å vanne massene før legging. Dette gjelder store skiferheller. Små enheter (som belegningsstein) trenger mer pakket underlag for å ligge støtt enn stor bruddskifer eller belegningsheller/tråkkheller.

Planering og fall

Settelaget brukes til å planere så underlaget er helt jevnt. Ved legging av skifer i arealer som beskrevet her, er det normalt ikke nødvendig å legge inn fall. Nedbør vil dreneres ned i alle fugene. De fleste av Stonearts kunder velger justert skifer – dvs at den har jevn tykkelse. Det gjør leggingen enkel når underlaget er komprimert og avrettet på forhånd.

Legging og fuging

Skiferheller som skal legges i løsmasser, må ha en god størrelse og tykkelse på minst 20 mm. Stoneart anbefaler 25mm tykkelse på bruddskifer i storformat og 30 mm på belegningsheller på 30 og 40 cm bredder. Bruddskifer vil gjerne ha funger på 10-20 mm. Belegningsheller bør ha minst 10 mm. Om du har brukt 2/4 som i settelaget, kan den også gjerne brukes i fugene.

Før bruk

Skiferhellene er nye, men de kan være dekket av støv fra produksjonen. Prefabrikert bruddskifer fra Stoneart vil ha nummerering med kritt på framsiden. Spyl og kost av hellene. Det er mulig du må etterfylle fugene når de pakker seg i skiferen. Uteplassen er klar til bruk!

Her var det sandgrunn. Skiferen ble lagt rett i sanden. Mer vrien å legge i enn 2/4 grus.

Her har vi også jukset! Tegnefilm! Hele prosessen fra oppmåling til bruk.

Otta stor bruddskifer i grus. Ferdig opparbeidet og lagt på en kort dag!

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Du har flere produkter å velge mellom. Materialet er det samme vakre naturproduktet som gir et spill som skiferen er alene om. Hytta under kan du se på Norsk Hyttesenter på Skjetten. BoligPartners Midthø. Her er det lagt mørk Oppdal stor bruddskifer. Tykkelsesjustert 25 millimeter. Ferdig på noen timer i påskehelgen 2019. Spillet i gråtoner finner du i varierende grad på all skifer, uavhengig om det blir brukt som bruddskifer, tråkkhellere eller belegningsheller.

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Stoneart bruker store bruddheller, vanligvis justert 25 mm tykkelse når den skal legges i grus. En oversikt over de ulike typene bruddskifer Stoneart tilbyr – ferdig tilpasset etter dine mål, finner du her >>

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Tråkkheller er et flott produkt når en skal lage en sti eller en mindre uteplass. Disse hellene kommer i faste mål, men med grove ubearbeidede kanter som gir et rustikt preg. La gjerne gresset gro mellom. Enkelt og like raskt å legge som bruddskifer.

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Du finner tråkkheller i mange varianter. Her er det Altaskifer tråkkhellere i format 50×50 og 100×50. En oversikt over de ulike typene og formatene Stoneart tilbyr – finner du her >>

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Belegningsheller er en tykkere versjon av skiferflis. Vanligvis fra 30 mm og oppover. På offentlige plasser der det skal være transport med tunge kjøretøy, brukes tykkelse på 6 cm eller mer. Leveres i flere bredder og fallende eller faste lengder. Tykkelsesjusterte heller er raskere å legge. Fuges vanligvis med sand eller fin grusmasse.

Bilder viser belegningsheller utenfor Nordlyskatedralen i Alta. Ikke helt overraskende er det Altaskifer som er brukt her.
Skifer som skal ligge i grus (løsmasser) bør ha en god flate og tyngde. Smal og tynn skifer anbefales ikke. Har du et godt komprimert underlag og det er gangtrafikk der du bruker skiferen, kan det fungere med 20 mm tykkelse i 30 og 40 cm bredder. Prisen er ca 20% lavere enn 30 mm belegningsheller. Belegningsheller er også i mange typer, størrelser og tykkelser. En oversikt over det Stoneart tilbyr – finner du her >>

Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss her.

Bruddskifer – beskyttelse og vedlikehold

Bruddskifer holder seg fin i generasjoner ved normalt bruk med minimalt behov for beskyttelse og vedlikehold. Her ser vi på hvordan du kan få den rengjort etter montering, beskytte den og holde den vedlike.

Rensing / rengjøring av skifer

Rensing er noe en må gjøre etter legging av skifer og når det kommer flekker fra olje, matrester etc. Når skiferen legges i grus ute, er det sjelden behov for noe mer enn vanning og kosting for å få av skiferstøvet. Skulle det komme en oljeflekk på skiferen som er lagt ute, vil den som regel bli borte av seg selv i løpet av vinteren. Har du det travelt, finnes det løsninger!

Det finnes mange ulike rengjørings- og beskyttelsesprodukter i markedet. Stoneart har produkter fra Akemi. Andre produsenter har lignende produkter. Trykk på bildene nedenfor for å se produktene i vår nettbutikk.

Akemi sementflekkfjerner

Akemi steinrens

Akemi rustfjerner

Akemi anti-grønn

Sement og fugerester

Ved legging på støpte flater, der en bruker sement eller flislim og fugemasse, kan det bli liggende igjen et slør som du ikke får av med vann. Dette kan fjernes med syre. Skifer lar seg normalt ikke påvirke av syre, men det gjør fuger og planter. Det er heller ikke bra for deg, så vær varsom.

Du får spesialprodukter som er skånsom både mot skiferen, fugene og miljøet. Det er kraftige rengjøringsmiddel til fjerning av mørtel- og kalkrester, sementrester og andre vanskelige belegg. Akemi Sementflekkfjerner løser opp det meste. Litt mildere er Akemi Steinrens.

Grønske

Vegetasjonen kan gjøre at skiferen får grønske, sopp og andre organiske stoffer som setter farge på steinen. Med Akemi Antigrønn Power renser du steinen. Akemi Antigrønn Longlife holder organisk smuss unna. Denne påføres helst når steinen er “ny” i områder som er grønskeutsatt.

Rust

Akemi Rustfjerner og Rustfjerningspasta brukes til fjerning av rust som har trukket ned i steinen. Fungerer også til fjerning av overflaterust på syrefast naturstein (som skifer). Beskytter også mot nye rustangrep.

Rødvin

Vi kjenner ikke noe spesialmiddel for rødvin, men vet at Antigrønn Power fungerer utmerket på flere rødviner fra Italia og Spania. God sjans for at den fungere på andre rødvinsmerker også. Verdt å prøve!

Olje og fett

Søl av olje og fett kan gi noen skjemmende flekker. Utendørs på åpne områder er det god sjans for at de blir borte av seg selv etter en vinter og en solfylt vår. Men med Akemi Olje og Fettrjerningspasta, blir de borte på en drøy halvtime. Kan gi en liten fargenyanse som trolig vil blir borte over tid.

Impregnering av bruddskifer

Impregnering av stein er noe av det viktigste som kan gjøres for å bevare, eller sågar forsterke steinens naturlige utseende. Impregnering vil trenge ned i steinen og beskytter den mot oljesøl, organiske farger og annen skitt. Man vil  oppleve at vann i begynnelsen perler av steinen.

Akemi Anti-Flekk Nano er den beste impregnering vi kjenner til. Fungerer på de fleste typer skifer og stein. Virkningen inntrer allerede etter få minutter og utvikler full virkning etter 2-3 timer. Produktet fører i regel ikke til fargeendring av steinen (anbefales å gjøre en test). Impregneringen motvirker at steinflaten trekker til seg fuktighet.

Impregnering er noe vi anbefaler på skifer innendørs. Ute vil den raskt bli svekket av sollyset. Kan fungere bra på overbygde terrasser.

Bruddskiferen – beskyttelse og vedlikehold

Vask av skifer

Ofte holder det å vaske skiferen med vann. Vil en bruke såpe, er Akemi Steinsåpe å anbefale. Enget for daglig renhold av skifer. Den skader ikke, men forsterker effekten av impregneringen. Ved løpende behandling kommer steinens farge og struktur enda bedre til sin rett. 

Ute er det som regel nok å spyle med vann og koste. En kan også bruke høytrykkspyler – med varsomhet. Fugene på støpte flater kan skades, noe som kan resultere i frostprengning neste vinter. Høytrykkspyler kan også skade impregnering. Skiferen tar normalt ikke skade, men løse sjikt kan flasse av.

Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss her.

Historien om skifer

Historien om norsk skifer er lang og omfattande. Altaskifer har i flere hundre år blitt brukt som byggmateriale i store deler av Norge, og er ettertraktet også andre steder i verden. I dag eksporteres en tredjedel av skiferen.

Altaskifer er en hard og slitesterk skifer – hardere enn marmor, sandstein og granitt som er brukt i byggverk i store deler av verden. Det gjør den ekstra godt rustet til å tåle høststormene, frost og store snømengder. Den har et vakkert spill og en naturlig overflate som vil være til glede i mange generasjoner.

Etter bybrannen i Ålesund i 1904 ble det brukt mye altaskifer i gjenoppbyggingen av byen. I dag fremstår byen som en flott, ærverdig by med lang historie, og de vakre takene gir byen særpreg. De fleste takene har ligget der siden den gang, men det bygges også nytt som passer inn i denne stilen. I 2007 ble Ålesund kåret til Norges vakreste by av Norges befolkning.

Altaskiferen er en arv fra en fjern fortid. En viktig del av vårt land og kulturhistorie.

Elvesand

Vi må langt tilbake i tid for å se starten på historien om skifer. Kloden var i støpeskjeen og kontinentene var ennå samlet. For 600 millioner år siden tok store flommer med seg elvesand til havs. Sand som besto av kvarts, feltspat og glimmer. Glimmerkornene var lettere og la seg oppå lagene med kvarts og feltspat. Gjennom millioner av år bygde det seg opp. Lag på lag med kvarts og felstpat, separert med tynne sjikt av glimmer.

Altaskiferen blir til

Da landområdene millioner av år senere begynte å bevege seg, havnet avsetningene under store fjellmassiv og ble utsatt for enormt trykk og varme. Elvesanden ble til fjell av feltspatførende kvartsittskifer. Mellom lagene lå glimmeret som en fettholdig smøring som gjør at skiferen kløver godt.

Fjell blir flyttet

Kloden var i endring. Kontinentene glir fra hverandre og støter sammen igjen. Elvesanden som er blitt til fjell, presses opp mot overflaten. Gjennom årtusener med erosjon kom skiferen opp i dagen. Altaskiferen regnes i dag for å være vår største skiferforekomst. Vi finner den i Altadalen og Tverrelvdalen, med 10 km mellom ytterkantene. Et stort skiferfelt, men en liten del av vår store klode. Her finner vi verdens beste skifer.

Fjell blir naturstein

Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Produkter vi bearbeider med enkle redskaper. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte. Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.

Spalting

Store blokker spaltes med slegge og kiler. Fjellet bestemmer hvor tykke hellene blir. Et trenet øye finner glimmerlagene der skiferen slipper. Noen blir tykke heller til belegningsstein. Tynnere kan bli til skiferflis og villheller og takskifer.

Sveiping og deling

Altaskiferen er den hardeste som finnes. Tyngre å bearbeide enn annen skifer. En erfaren skiferarbeider har lært seg sveiping og hvor blokka lar seg dele.

Skiferarbeiderene

Tormod og Bjarne Hartmann begynte i bruddet i 1957 og 1963. Der hvor bestefaren begynte mer enn 50 år tidligere. Sommer som vinter. I mørketid og midnattsol står de ute og jobber med hammer og meisel. Blokker blir og delt til emner for takskifer, flis- og bruddheller, fasade, trapper, og heller til torg og fortau. Bjarne og Tormod jobber ute. Det har de alltid gjort. Som generasjonene før dem. De har frisk luft og utsikt. En varm bu der det er nytrukket kaffe og arbeid med et produkt de er glad i og stolt av.

Den ferdige takskiferen

Til slutt ligger altaskiferen på taket. Vakrere taktekke finnes ikke. Med et spill som endrer seg gjennom dagen og årstidene. Der kan den bli liggende i generasjoner.

Klikk på videoen under for å se mer av skifer prossessen og historien bak skifer:

For mer informasjon ta kontakt med oss her.

Naturstein i Vinterdrakt

Like vakkert – år etter år

Ikke la deg overraske over at skifer og stein holder seg fine – år etter år!  De yngste av steinproduktene har sin opprinnelse noen titalls millioner år tilbake. Andre er langt eldre og ble dannet for mange hundre millioner år siden. Siden den gangen har kontinentene blitt formet, istider og varmeperioder kommet og gått.

I denne sammenhengen er en vinter ikke mye å snakke om.

​Naturstein forandrer seg med lyset, himmelen og årstidene. Det gjør et natursteinsprodukt spennende og levende. Tidløst og varig. Dette er selve naturen!

Gled deg selv og kommende generasjoner. Bli inspirert og gå i gang!

Skifertak på tømmerhytta

Lyst til å bygge skifertak på tømmerhytta? Her kan du se et bygningsprosjekt fra fjellet som kan gi deg en god inspirasjon.

Skifertak på tømmerhytta

Et skifertak har en enestående kvalitet, er vedlikeholdsfritt og beskytter mot vær og vind i mange generasjoner. Et vakkert tak med et spill som endrer seg med lyset og årstidene. Et skifertak gjenspeiler holdninger til estetikk, kvalitet og miljø.

I Eggedal ved Norefjell ligger denne vakre eiendommen. Naturprodukter i vakker foreninga. To av byggene har fått rektangulær skifer på taket. Et tradisjonelt og gammelt format som passer alle bygg. Formatet gjør at det er stor overlapp – noe som gjør det godt rustet for store snømengder. 

Uansett sesong og vær, skiferen er like fin. Spillet vil skifte med lyset, årstidene og fargen på himmelen.
Her er det lagt mye arbeid i detaljene.

Skiferen er lagt ut over gavl. Noe som var vanlig før en fikk tette undertak. Regnet blåser av og en unngår fuktighet og råteskader. I mønet legger skiferen på «vindsiden» over skiferen på den andre siden. Tømmerstokken gjør jobben som snøfanger, festet på solide snøfangerkonsoll.

Ekte og vakkert

Rektangulær takskifer levers i flere størrelser. Her er det formatet 25×40 cm som gir 22 stein pr kvm. Et større format på 30×50 har ca 14 stein pr kvm og vil gi bygget et noe annet preg. På gamle bosettinger ser en ofte forskjellige formater på byggene. Rektangulær, firkant og lapp i ulike størrelser. 

Takskifer er Stonearts viktigste produkt. Et produkt vi er spesielt glad i. Vi har levert mange hundre tusen kvadratmeter til private og offentlige bygg. Ny og brukt takskifer. Norsk og importert. Det har gitt oss erfaring og kunnskap. Vi jobber sammen sammen med taktekkere som har langt mer kunnskap om legging enn oss. Med dem kan vi diskutere problemstillinger og muligheter. Vi lærer stadig noe nytt. Vi deler gjerne kunnskapen så flere kan få glede av et flott skifertak.

Stoneart har god kunnskap om formatene, størrelsene og leggeteknikker. Vi deler gjerne vår kunnskap. Kontakt oss her.

Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper

Ventilert skiferfasade er et velegnet system for de fleste bygningsprosjekter, i dette innlegget finner du en beskrivelse av dens egenskaper. Et bærekraftig materiale med mange arkitektoniske muligheter. Installasjonen er enkel og rask – krever ingen spesialkompetanse eller utstyr. Vil du vite hvordan en ventilert skiferfasade fungerer og hvilke fordeler det gir? Fortsett å lese.

En dårlig isolert fasade medfører betydelig energitap i private boliger og offentlige bygg. En ventilert skiferfasade vil bidra til bedre energiutnyttelse både sommer og vinter. Kombinert med utvendig isolering vil en få en termisk og akustisk isolasjon som vil gi bedre inneklima og bomiljø.

Innholdsfortegnelse

1.0 Hvordan fungerer en ventilert skiferfasade?
1.1 Bæreveggen
1.2 Luftsirkulasjon
1.3 Hva gir enegi effektivisering?
1.4 Isolasjonslag

2.0 Skiferfasade ved renovering og oppussing

3.0 Fordeler med skiferfasade
3.1 Unngå kondens og fuktighet
3.2 Forleng fasadens levetid
3.3 Reduserer erosjon of sprekkdannelse
3.4 Bedrer termisk og akustisk isolasjon
3.5 Øker energieffekten
3.6 Lite eller ikke noe vedlikehold
3.7 Øker byggets verdi

1.0 Hvordan fungerer en ventilert skiferfasade?

Systemet festes på den underliggende konstruksjonen av betongelementer eller trestendere. Det er ikke være nødvendig å fjerne kledning så lenge en får godt feste i bærelager. Normalt festes systemet på en vertikal lekt, men perforering i aluminiumslektene gjør at de kan monteres direkte på bakveggen og bygge totalt med skifer og lekter ca 55 mm.

Der det er ønskelig, kan det legges isolasjon på utsiden av eksisterende kledning. Flere isolasjonsleverandører har produkter som er tilpasset CUPACLAD® fasadesystemer. Rockwool Redair er ett eksempel. Dette gir en enkel og kostnadseffektiv utvendig isolering av bygget. 

1.1 Bæreveggen

Bæreveggen kan være av tre, teglstein, Leca, betong etc. Bæreveggen må være stabil og tåle vekten av fasadeskiferen. Lektesystemet festes til bæreveggen med egnet festemateriell. Vekten på fasadesystemet med skifer, skinner, og skruer/klips/kroker er ca 25 kg pr  m2. Vekten varierer noe med leggesystem og skiferens tykkelse. 

1.2 Luftsirkulasjon

Det skal være åpning i topp og bunn av fasaden for å sikre jevn luftsirkulasjon. Åpningene må forhindre vanninntrenging og være drenerende for å beskytte bakenforliggende fasade og isolasjon. Den nedre åpningen skal også forhindre inntrengning av skadedyr.

Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper

Den øver åpningen må sikrer at vann ikke trenger inn mens den gir rom nok til å få god ventilasjon.

Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper

For å sikre god luftsirkulasjon, bør det være en åpning på minst 2 cm. Åpningen for luftgjennomstrømning tilpasses størrelsesmessig fasadens høyde.

1.3 Hva gir energi effektivisering?

Et resultat av temperaturforskjellene vil gi en naturlig konveksjonseffekt – “pipe effekt” – i hulrommet mellom bakenforliggende fasade/isolasjonslag og den utvendige skiferkledningen. Om sommeren vil varm luft stige opp og kjøligere luft trekkes inn fra nedsiden. Om vinteren vil ikke temperaturforskjellen gi samme luftstrøm og bistå til at isolasjonslaget gir god effekt inne i bygningen. Denne “pipe-effekten” hindrer oppheting om sommeren og bidrar til varm og stabil innvendig temperatur gjennom vinteren.

Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper
Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper

Den konstante luftsirkulasjonen fra utsiden til innsiden av hulrommet, er vesentlig for å sikre best mulig effekt av skiferfasaden.

1.4 Isolasjonslag

På eldre bygg gir utvendig etterisolering fordeler både installasjonsmessig og på effekten som oppnås. Utvendig ventilert fasade vil reduserer problemer med fuktighet. Innvendig installasjon kan være komplisert og reduserer bruksarealet. 

På nye bygg kan skiferfasaden monteres direkte på den isolerte bygningskroppen. Systemet kan bygge helt ned til ca 5.5 cm med en vekt på ca 25 kg pr kvm.

Det er mange isolasjonstyper og tykkelser med ulik isolasjonsevne å velge blant. Rockwool Redair er et system egnet for våre løsninger. 

2.0 Skiferfasade ved renovering og oppussing

Ny skiferfasade er gjennomførbart og velegnet på de aller fleste eldre bygg. Vanligvis vil en fjerne eksisterende fasademateriale, få bort eventuell fuktighet før fasadeskiferen monteres. Der det er hensiktsmessig kan man i prosessen etterisolere bygningskroppen under fasadeskiferen og få et bygg med høyere energiklasse.

3.0 Fordeler med skiferfasade

Egenskapene og funksjonene ved en skiferfasade er mange. Her er syv av dem som vil være gjeldende når du velger løsningen til ditt hjem eller næringsbygg.

3.1 Unngå kondens og fuktighet

Fasadeskifer reduserer kondens og fuktighet. Kontinuerlig luftsirkulasjon på innsiden av skiferen fungerer som ekstra beskyttelse og filtrerer ut fuktighet som ellers kunne trenge inn i det underliggende fasadematerialet.

3.2 Utvid fasadens levetid

Luftstrømmen mellom skiferen og den bakenforliggende fasaden gjør at denne holdes tørr. Dette forlenger byggets levetid og forbedrer den innvendige luftkvaliteten.

3.3 Reduserer strukturelle bevegelser i bygget

Luften bak fasadeskiferen holdes mer stabil. Dette bidrar til å reduserer risiko for sprekker og andre strukturelle problemer. Reduksjon av raske temperaturendringer gjør konstruksjonen mindre utsatt for ekspansjon og sammentrekninger.

3.4 Forbedrer termisk og akustisk isolasjon

Når en legger isolasjon bak fasadeskiferen, vil både isolasjonsevnen og støynivået bli vesentlig forbedret. Det har helsemessig betydning å redusere støynivå som kan gi symptomer som stress og tretthet. I tillegg vil en få bort trekk forårsaket av kuldebroer i eldre bygg.

3.5 Bedre energieffektiviseringen

En skiferfasade gir bedre kontroll over oppvarmingen i vinterhalvåret og enklere kjøling om sommeren. Det bedrer luftkvaliteten og gir energibesparelser.

Enova har «Oppgradering av bygningskroppen» som satsningsområde for boliger fra 80-tallet eller tidligere. En kan få inntil 150′ i støtte. Se her >>

3.6 Lite eller ikke noe vedlikehold

En skiferfasade vil kreve lite eller ikke noe vedlikehold. Naturproduktet skifer har lang levetid og påvirkes lite av klimatiske skifter og ytre forhold.

3.7 Øker byggets verdi

Investering i skiferfasade er lønnsomt takket være fasadens holdbarhet, energieffekt og lave vedlikeholdskostnader. Et godt valg både på nybygg og i renoveringsprosjekter.

En skiferfasade er en bærekraftig fasade. Et naturmateriale, utvunnet og foredlet på tradisjonell måte, uten tilsetninger. Vakkert og varig!

Vil du dra nytte av disse fordelene og velge et bærekraftig og effektiv fasadesystem? CUPACLAD® levert av Stoneart er et moderne bærekraftig materiale som kombinerer skiferens holdbarhet på en vakker fasade. Kontakt oss!


Cupa Pizarras SA. 1 av 3 skiferheller som monteres i verden kommer fra Cupa Pizarras, et selskap med mer enn 100 års historie og som nå er ledende i produksjon og produktuvikling av naturskifer. Cupa Pizarras har 16 egne skiferbrudd og 22 produksjonsenheter som leverer skifer til 120 skifertak hver dag.

Stoneart AS tilbyr naturskifer til prosjekter i Norge og våre naboland. Vi har hovedkontor i Larvik der vi finner Norges nasjonalstein – Larvikitt og et stort miljø rundt naturstein. Med produkter fra Norge og utlandet bidrar vi til å utvikle det norske steinmarkedet. Gjennom fokus på kunnskap, kvalitet og godt håndverk, har vi blitt Gasellebedrift 5 år på rad.

Naturstein – Materialer fra naturens eget skattekammer!

Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte.

Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.

Kanskje har begrepet «naturstein» dukket opp for å skille dette fra bygningsmaterialer som noe uberettiget har tatt navnet stein. Som takstein (keramisk eller sementbasert produkt), teglstein (leire), murstein (sement) og Lecastein (leire/sement).

I eldre tider var naturstein det viktigste byggematerialet i våre hus og driftsbygninger. Blokker av stein ble stablet opp til en grunnmur før veggene ble reist. Ildsted og pipe ble murt opp med naturstein og taket ble tekket med skifer. Slik var våre første bygg.

I dag bygger vi med andre materialer, og bruker skifer og stein til å gjøre byggene vakre og vedlikeholdsfrie.

Om «naturstein» fra Wikipedia:

Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler. Bergartene karakteriserer steinmaterialet i naturen og er relativt klart definert og kartlagt, selv om grensene mellom den kan være flytende på grunn av ofte sterk blanding av mineraler og bergarter. Læren om bergartene kalles petrologi, som omfatter de bergartdannende prosessene i og på overflaten av jorden, men mest klassifikasjonen av bergartene ut fra strukturen og hvilke mineraler de er bygd opp av.

Bergarter er dannet av mineraler og materiale fra eldre forvitrede bergarter, og er kjemisk sammensatt. Men også kalkrike rester fra dyr (Kalkstein og marmor) kan inngå i en bergart. Det er måten bergarten er blitt dannet på og sammensetningen av mineralene som gir bergartene forskjellige egenskaper.

Det skilles mellom tre hovedgrupper av bergarter, ut fra hvordan de har blitt dannet.

Magmatiske bergarter

Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller vulkanske bergarter, er bergarter som har blitt dannet ved størkning av magma fra jordens indre. Dette kan skje på jordoverflaten i forbindelse med vulkanisme hvor hurtig størkning danner finkornete dagbergarter. Mineralkornene kan gripe inn i hverandre i mønster, som f.eks i granitt. Bergarter som størkner i sprekker eller ganger nær overflaten blir grovkornede gangbergarter. Bergartene kan også bli dannet ved at magma størkner ned i jordskorpen et godt stykke under overflaten, og kalles da dypbergarter. De grupperes i Streckeisens klassifikasjonssystem etter sitt inhold av henholdsvis kvarts, alkalifeltspat, plagioklasfeltspat, feltspatoider, og mafiske (mørke) mineraler.

Sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter, også kalt avsetningsbergarter eller lagbergarter, er bergarter som har blitt dannet ved avsetning (sedimentering) av mineraler og gamle bergartsfragmenter. I disse bergartene er mineralkornene presset og kittet sammen, som i sandstein eller skifer. Dette skjer for det meste på bunnen av vann (havbunn), men avsetningen kan også ha skjedd ved vind på land.

Metamorfe bergarter

Metamorfe bergarter, også kalt omdannede bergarter eller forvandlingsbergarter, er bergarter som er dannet på nytt av en eller flere bergarter. Omdanningen (metamorfosen) skjer når en bergart (eller flere) blir utsatt for høyt trykk og temperatur, slik at den smelter. Bergarten vil da bli omstrukturert og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. En metamorf bergart er dannet fra magmatiske- eller sedimentære bergarter, eller fra en blanding av begge. Mineralkornene fliker seg oftest inn i hverandre slik som i magmatiske bergarter, dette ser vi for eksempel i den metamorfe bergarten gneis.

Stoneart holder på med naturstein. Produkter med opprinnelse i naturen. Dannet gjennom milloner av år, under helt andre klimatiske forhold enn i dag. Lenge før menneskene begynte å sette sine fotavtrykk på jorden.

stoneart.no finner du produkter til tak, vegg og gulv – ute og inne. Vi har valgt denne inndelingen fordi den samsvarer med vår definisjon av naturstein: Materialer som vi bruker i bygningsmessige sammenhenger.

Naturstein til forblending

Naturstein – Vårt viktigste byggemateriale

Naturstein er et begrep som brukes mye, men som er noe udefinert. Mange mener byggverk i skifer og granitt – tradisjonsrike byggematerialer for norske forhold. Det passer med vår natur og vår kultur, er tidløst, varig og vakkert. I eldre tid utgjorde skifer og stein selve byggmateriale i våre hus og driftsbygninger. Stein ble stablet opp til en grunnmur, før veggene ble reist. Brannmur og pipe ble murt opp av egnede emner, og skiferen ble lagt på taket. Slik var våre første bygg.

I dag bygger vi med andre materialer, og bruker skifer og stein til å gjøre byggene vakre og vedlikeholdsfrie. Hos Stoneart pågår en kontinuerlig utvikling av produktene for å forenkle monteringen og gi et enda mer naturtro og vakkert resultat.

Stoneart tilbyr ulike produkter for forblending av murer og vegger:

  • Steinpanel – vakre skifer- og steinbiter satt sammen i moduler som en enkelt og raskt kan montere.
  • Skifer og stein for tørrmuring og forblending. Enda mer “ekte”, men krever mye tid og en tålmodig og god håndtverker.
  • Skifer og granitt – elementer ferdig tilskjært for enkel montering.

Våre produkter finner du ved å trykke her.

Steinpanel

Elementene er bygget opp av naturstein satt sammen av fagfolk på ferdige moduler. Steinene ligger i sement med armeringsnett. Brukes til vegger, murer og piper ute og inne. Forskjellen ligger i detaljene, som sammensetning av elementet og utvelgelse av steinen elementet bygges med. Stonearts unike system der vi bryter horisontale striper. Til sammen gir dette et mer naturtro og vakrere resultat enn andre produkter i markedet.

Steinpanel inne

Steinpanel er et flott dekorelement. Bruksområdene er mange; over kjøkkenbenk, brannmur, vegg på bad etc. Denne produktserien er Epoxy-limt, og bygger og veier derfor mindre enn våre steinpanel.

Tørrmur / Fasadestein

Før vi fikk betong og Leca, ble murene bygget opp av store naturstein. Stein en fant i naturen, og ikke kostet mer enn jobben med å få det på plass. Lett var det ikke og det var vanskelig ikke å få setninger som gjorde husene skjeve. Men vakkert var det.

Stoneart har naturstein til forblending av vegger og murer som gir det samme utseende.

Heller på vegg

Stein – skifer og granitt, finnes i mange former og formater. Hvert av disse formatene gir et eget uttrykk. Også med monteringen kan en skape noe “nytt”.

Noen spørsmål? Kontakt oss her.