Fasadeskifer montering – skjult feste med skruer

I Galicia, nordvest i Spania, utvinnes mye av den skiferen som brukes på fasade og tak i Europa og resten av verden. Skiferen, en mørk leirskifer, har egenskapene som gjør den velegnet til bruk i tøffe klimatiske forhold.

Spania har en industriell tilnærming til foredling, i motsetning til Norge der skiferarbeideren har en sentral rolle i prosessen. Det gjør at det spanske skiferproduktet er uniformt med faste dimensjon og tykkelse.

Spansk leirskifer og den norske Ottaskiferen har egenskaper som gjør at den er egnet for montering med skruer. Den er «mykere» enn den norske kvartsittskiferen og har stor bruddstyrke. Den tåler punktbelastningen fra skruene uten å sprekke.

Skjult skruefeste i toppen av skiferen, gjør at den kan være utsatt i sterk vind. Dette har gjort at det en ikke anbefaler format over 50×25 cm og et overlapp på mindre enn 50 mm.

Rektangulær 50×25 cm mørk spansk skifer. Et enhetlig mønster montert med skruer.
Rektangulær norsk skifer i ulike lengder – montert med kroker.

Lekting

Lektene festes på horisontale sløyfer som sikrer lufting bak skiferen fra nedkant til topp. Det er viktig at det er åpning i bunn og topp for å sikre sirkulasjon bak skiferen. Det er vanlig å bruke søyler med tykkelse 23 mm eller mer. Disse festes god til bakenforliggende stenderverk eller mur.

Fasadeskifer med skruefeste har et horisontalt overlapp på 50 mm. Dette gjør at skiferen ligger godt inntil underliggende skifer (unngår vibrasjon ved sterk vind) og skruene blir dekket til av overliggende skifer.

(Nederste lekt kan trekkes noe opp for at en ikke skal se lekta nedenfra, men det er ikke nødvendig.) Lekteavstand angitt er for skifer med høyde 25 cm. 5 cm overlapp gjelder selv om skiferen har annen bredde.

Monteringen gjøres nedenfra og oppover. På nederste lekt kan det legges det på en foring tilsvarende skifertykkelsen. En list tilpasses skiferens tykkelse. På Cupa 25×50 er tykkelsen ca 7,5 mm. Ved å legge på denne foringen, vil den nederste skiferen ha samme vinkel som de overliggende. Husk å montere musestopper bak nederste lekt

Planlegging

Før en starter monteringen bør en måle ut veggarealet. Det for å unngå at det blir en liten helle i enden. Finn midtpunkt og beregn størrelsen på siste heller mot avslutning. En bredde på den siste hella på mindre enn 5 cm, kan lett gi brekkasje og det kan bli vanskelig å få skruefestene så hella henger stabilt. Om dette blir vanskelig med utgangspunkt i midten, gjør en liten forskyving. Velg en tilpasning mot kantene som gjør at ingen heller blir smalere enn 5 cm.

Det anbefales å gjøre vertikale streker så skiferen holder linja og ikke sideforskyves på raden.

Montering av skiferen

Skiferen har ulike overflater som skaper et spennende spill i fasaden. Et spill som endrer seg med lyset. Under monteringen er det sjelden det er nødvendig å hensyn ta dette.

Skiferen monteres forbandt. Da skiferen har fast lengdeformat, midtstilles overliggende skifer i forhold til de to underliggende. På bildet under ser en at en bruker hel- og halvstein mot høyre hjørnet og tilpasser størrelsen mot dør/vindu til venstre.

Skiferen monteres fra nederste lekt. En kan velge å ta en og en rad eller montere i flere rader av gangen.

Montering skjer med en spesialskrue som følger med i leveransen. Det er en stålskrue med stort, flatt hode. Anbefaler å bestille ekstra skruer da det normalt er noe svinn.

Tilpasning av skiferhellene

Når en kommer mot et hjørne, dør eller vindu, må skiferen tilpasses. Det er flere alternative måter å gjøre tilpasning av skiferen:
– klipping med skifersaks for drill
– Slate cutter (gilijotin)
– kapping med vannsag
– tilpasning med skiferkniv
– bruk av vinkelkutter

«Slate cutter» kan brukes for tilpasning av Cupa fasadeskifer
«Slate cutter» kan brukes for tilpasning av Cupa fasadeskifer
Skiferkniv

Under vises «skifersaks» for montering på drill. Denne klipper oppover, i motsetning til en vanlig skifersaks eller skiferkniv. Det vil si at med denne klipper en fra framsiden, mens en ellers klipper/kutter fra baksiden av skiferhella.

Klipping er den tradisjonelle måten for tilpasning av Cupa skiferen. Imidlertid blir det relativt lite synlig på fasaden om en kapper mot vertikale kanter. Leirskifer er lett å bearbeide, både med saks/kniv og kutteverktøy.

På bildet er den nedereste skiferhella kappet med vinkelsliper/vannsag og den øverste klippet. (I produksjonen brukes en fres som har tilsvarende effekt, men med noe jevnere kant enn ved klipping av skiferen.)

For å merke skifer brukes rissenål som på videoen over. Dette får du kjøpt hos Stoneart. Se rissenål >>

Når du kommer mot møne, underkant av vindu etc., må du tilpasse skiferen i høyden. Tilpass først en lekt i rett tykkelse så en får samme vinkel på den øverste skiferraden. Du borrer hull eller lager på toppen av hella som skruen sette i. (En kan borre hull med et murbor. Husk å sette av plass for luftgjennomstrømning. Skruene og hulrommet kan du lakke i skiferfarge eller skjule med et beslag fra blikkenslager.

Rengjøring

Cupa fasadeskifer en leirskifer bygget opp av små fragmenter. Under bearbeiding med klipping, borring og kapping, blir det støv som legger seg på hellene. Over tid vil det vaskes bort på fuktige dager på åpne fasader. Under takutspring vil det ta lenger tid.

Vil du fremskynde prosessen, er det enkelt å få få bort støvet med vann og en myk kost. Fukte hellene, koste over og skyll godt. Trolig det siste du behøver å gjøre med fasadeskiferen i din tid!

Beslag til fasadeskifer er omtalt i en egen post. Se linker under.

Spørsmål om montering av Cupa fasadeskifer på skjult festesystem? Ta kontakt med oss på 33 17 99 80 / post@stoneart.no

Relevante innlegg

Fasadeskifer montering – Cupa 30×60 cm

I Galicia, nordvest i Spania, utvinnes mye av den skiferen som brukes på fasade og tak i Europa og resten av verden. Skiferen, en mørk leirskifer, har egenskapene som gjør den velegnet til bruk i tøffe klimatiske forhold.

Spania har en industriell tilnærming til foredling, i motsetning til Norge der skiferarbeideren har en sentral rolle i prosessen. Det gjør at det spanske skiferproduktet er uniformt med faste dimensjon og tykkelse. Uttrykksmessig

Rektangulær 50×25 cm mørk spansk skifer. Et enhetlig mønster.
Rektangulær norsk skifer i ulike lengder.

Montering av skiferen

Fasadeskifer har et horisontalt overlapp på ca 40 mm. Monteringen gjøres nedenfra og oppover. På nederste lekt legges det på en foring tilsvarende skifertykkelsen. En list tilpasses skiferens tykkelse. På Cupa 30×60 er tykkelsen ca 7,5 mm.

I tillegg til å gi understøtte for den nederste skiferen, blokkerer foringen for mus. Husk å montere musestopper/musebånd bak lekta.

Krokene tres ned i den fremre perforeringen (se bilde over). Hullene her kommer med 50 mm avstand. Krokens utforming gjør at den er låst i lekta når den er i posisjon. Den må bøyes rundt for å komme løs. Dette sikrer at skiferen ikke kommer ut av posisjon.

Planlegging

Før en starter monteringen bør en måle ut veggarealet. Det for å unngå at det blir en liten helle i enden. En bredde på den siste hella på mindre enn 10 cm, kan lett gi brekkasje og det kan bli vanskelig å få krokfeste så hella henger stabilt. Mål bredden på veggflaten og velg en tilpasning mot kantene som gjør at ingen heller blir smalere enn 10 cm.

Skiferen har ulike overflater som skaper et spennende spill i fasaden. Et spill som endrer seg med lyset. En kan under monteringen velge blant heller som gir variasjonen. Normalt krever ikke dette mye fokus på Cupa fasadeskifer.

Skiferen kommer i fallende lengder på pallen. For det meste vil en kunne bruke hele lengder. Det gir fin variasjon med de ulike lengdene. Heller inn mot kant velges for minst mulig svinn.

Tilpasning av skiferhellene

Når en kommer mot et hjørne, dør eller vindu, må skiferen tilpasses. Det er flere alternative måter å gjøre tilpasning av skiferen:
– klipping med skifersaks for drill
– Slate cutter (gilijotin)
– kapping med vannsag
– tilpasning med skiferkniv
– bruk av vinkelkutter

«Slate cutter» kan brukes for tilpasning av Cupa fasadeskifer
«Slate cutter» kan brukes for tilpasning av Cupa fasadeskifer
Skiferkniv

Under vises «skifersaks» for montering på drill. Denne klipper oppover, i motsetning til en vanlig skifersaks eller skiferkniv. Det vil si at med denne klipper en fra framsiden, mens en ellers klipper/kutter fra baksiden av skiferhella.

Klipping er den tradisjonelle måten for tilpasning av Cupa skiferen. Imidlertid blir det relativt lite synlig på fasaden om en kapper mot vertikale kanter. Leirskifer er lett å bearbeide, både med saks/kniv og kutteverktøy.

På bildet er den nedereste skiferhella kappet med vinkelsliper/vannsag og den øverste klippet. (I produksjonen brukes en fres som har tilsvarende effekt, men med noe jevnere kant enn ved klipping av skiferen.)

For å merke skifer brukes rissenål som på videoen over. Dette får du kjøpt hos Stoneart. Se rissenål >>

Når du kommer mot møne, underkant av vindu etc., må du tilpasse skiferen i høyden. På toppen vil du ikke kunne bruke krokene, og da er det hensiktsmessig å sett i skruer. En lekt i bakkant i rett tykkelse støtter hella, og du borer et hull eller lager en slisse i toppen av hella som skruen sette i. Husk å sette av plass for luftgjennomstrømning. Skruene og hulrommet kan du skjule med et beslag som du får laget hos en blikkenslager.

Rengjøring

Cupa 30×60 cm er en leirskifer bygget opp av små fragmenter. Under bearbeiding med klipping, borring og kapping, blir det støv som legger seg på hellene. Over tid vil det vaskes bort på fuktige dager på åpne fasader. Under takutspring vil det ta lenger tid.

Vil du fremskynde prosessen, er det enkelt å få få bort støvet med vann og en myk kost. Fukte hellene, koste over og skyll godt. Trolig det siste du behøver å gjøre med fasadeskiferen i din tid!

Beslag til fasadeskifer er omtalt i en egen post. Se linker under.

Spørsmål om montering av Cupa fasadeskifer på synlig festesystem? Ta kontakt med oss på 33 17 99 80 / post@stoneart.no

Relevante innlegg

Fasadeskifer montering – Lys/mørk Oppdal

I dette innlegget finner du alt du trenger å vite om montering av Lys/mørk Oppdal fasadeskifer på et synlig festesystem. På Oppdal finner vi noen av våre største skiferbrudd. Her har det vært utvunnet skifer for salg og eksport siden Dovrebanen ble åpnet for mer enn 100 år siden. Skiferen utvinnes av to store produsenter – Minera Skifer og Oppdal Sten. Hos Minera Skifer utvinnes en lys skifer (som på bildet over) mens Oppdal Sten har en mørkere sortering med noe glimmer i overflaten.

Skiferen fra Oppdal har en unik egenskap: Den kan risses og knekkes omtrent som glass. I knekkpunktet blir det en tilnærmet vinkelrett naturlig flate. Det gjør Oppdal skiferen ettertraktet i trapper og avdekning der kantene blir synlige. På fasadeskifer er også dette en egenskap som gir den et arkitektonisk unikt uttrykk.

Skiferen leveres i fallende lengder fra 40 til 110 cm, fast bredde på 32,5 cm (lys Oppdal) eller 30,0 cm (mørk Oppdal). På en pall vil lengdene variere. Dette gir et helt unikt «norsk» uttrykk på fasaden. Varierende lengder er typisk norsk. Det gir den beste utnyttelsen av skiferen og har blitt en del av vår historiske byggeskikks uttrykk.

Rektangulær 50×25 cm mørk spansk skifer. Et enhetlig mønster.
Rektangulær norsk skifer i ulike lengder.

Montering av fasadeskifer

Fasadeskifer har et horisontalt overlapp på ca 40 mm. Monteringen gjøres nedenfra og oppover. På nederste lekt legges det på en foring tilsvarende skifertykkelsen. Standard 11 mm sløyfe passer.

I tillegg til å gi understøtte for den nederste skiferen, blokkerer foringen for mus. Husk å montere musestopper/musebånd bak lekta.

Krokene tres ned i den fremre perforeringen (se bilde over). Hullene her kommer med 50 mm avstand. Krokens utforming gjør at den er låst i lekta når den er i posisjon. Den må bøyes rundt for å komme løs. Dette sikrer at skiferen ikke kommer ut av posisjon.

En kan begynne monteringen hvor som helst på lekta, men det er vanlig å begynne mot en foring på hjørne eller i forbindelse med dør/vindu. Skissen under viser hovedprinsippene.
– variasjon i lengdene
– forband (overlapp) på de vertikale skjøtene. Forbandet bør være >10 cm
– to kroker i underkant (hovedregel) og minst en i overkant

Skiferen har ulike overflater som skaper et spennende spill i fasaden. Et spill som endrer seg med lyset. En kan under monteringen velge blant heller som gir variasjonen. Normalt krever ikke dette mye fokus på den lyse eller mørke Oppdal skiferen.

Skiferen kommer i fallende lengder på pallen. For det meste vil en kunne bruke hele lengder. Det gir fin variasjon med de ulike lengdene. Heller inn mot kant velges for minst mulig svinn.

Skiferen har et tykkelse på ca 10 mm. Med naturoverflate med ujevnheter, kan tykkelsen der krokene festes variere ned mot 5-7 mm. Hellene bør være «låst» i kroken. Når skiferen er tynnere enn 9 mm, kan det bli noe slark. Dette løses ved å bruke en hammer på kroken (mot et fast underlag). Slik kan en justere avstanden både i ned- og overkant av kroken. Dette grepet kan være viktig i spesielt vindutsatte områder. I vanlige værforhold er litt åpning i krokene mot skiferen ikke noe problem.

Tilpasning av skiferhellene

Når en kommer mot et hjørne, dør eller vindu, må skiferen tilpasses så den passer inn. Det er flere alternative måter å gjøre tilpasning av Oppdal skiferen:
– rissing og knekking
– kutting med vannsag
– bruk av vinkelkutter

Oppdal skiferen har en unik egenskap som gjør at den kan knekkes i tilnærmet 90 grader på flaten. Med rissenål markere en der hvor hella skal deles. Vanligvis vil en merke bakside og bruke meisel for å dele hella:

Når en skal dele hella i to større biter, kan en risse og legge noe under for så å legge hella i press:

Begge disse to teknikkene fungere godt med litt øvelse. Raskere, renere, mindre støy og finere resultat enn ved bruk av vannsag eller vinkelsliper.

Bildet over viser skifer som er kappet med vinkelsliper/vannsag og en som er knekt. De fleste foretrekker den nederste varianten der kantene står i stil med den naturlige overflaten.

Rissenål og settemeisel som du trenger for å knekke Oppdal skiferen, får du kjøpt hos Stoneart:
Rissenål >>
Settemeisel >>

Når du kommer mot møne, underkant av vindu etc., må du tilpasse skiferen i høyden. På toppen vil du ikke kunne bruke krokene, og da er det hensiktsmessig å sett i skruer. En lekt i bakkant med riktig tykkelse støtter hella, og du lager en slisse i toppen av hella som skruen sette i. Husk å sette av plass for luftgjennomstrømning. Skruene og hulrommet kan du skjule med et beslag som du får laget hos en blikkenslager.

Beslag til fasadeskifer er omtalt i en egen post. Se linker under.

Spørsmål om montering av fasadeskifer med krokoppheng? Ta kontakt med oss på 33 17 99 80 / post@stoneart.no

Relevante innlegg

Fasadeskifer lekting – synlig festesystem

I denne artikkelen finner du alt du trenger å vite om lekting av fasadeskifer med ulike skifertyper på et synlig festesystem. Aluminiumslektene produseres av resirkulert aluminium i Danmark. Lektene kommer i lengder av 360 cm, ferdig perforert for feste med kroker. Perforeringen av skinnene gir fasadesystemet luftsirkulasjon og gjør at eventuell fuktighet bak skiferen dreneres ned mot bakkenivå.

Aluminiumslekter til lekting av fasadeskifer

Aluminiumslekten bygger 25 mm i dybden.
For feste mot bakvegg er det ovale hull i dimensjon 5×15 mm. Mellom hullene er det 10 mm mellomrom. I midtseksjonen av aluminiumslekten er det to rader med hull. Den bakre rekka er for ventilasjon/drenering. I den fremre rekka festes krokene som holder skiferen.

Tekniske data aluminiumslekt: EN AW-6060. (Sjøvannsbestandig, høy korrosjonsbestandighet)

Lekteavstand

Avstanden på lektingen tilpasses høyden til fasadeskifer. De ulike skifertypene kommer i forskjellige høydeformat. (Variasjon i høyden skyldes produksjonsmessige forhold eller råvarens egenskaper).

Stoneart fasadeskifer har et horisontalt overlapp som reguleres av krokenes utforming og er på ca 50 mm. Skiferhellas utforming (retter/klipte kanter) kan gjøre at den ikke kommer helt i nedre kant av kroken. Det kan være noen mm avvik bredden på skiferhelle. Vi anbefaler derfor å redusere overlapp til 45 mm for å unngå forskyvninger i høyden under montering.

Under er det en tabell med noen av skifertypene.

SkifertypeHøyde mmLengde mmTykkelse mmVekt kg/m2Lekteavstand
Cupa 9300600725 kg/m2255 mm
Lys Oppdal325fallende1045 kg/m2285 mm
Mørk Oppdal300fallende10 45 kg/m2255 mm
Altaskifer31558015 60 kg/m2275 mm
Ottaskifer300fallende1045 kg/m2255 mm
Glacier 300fallende1560 kg/m2255 mm

Sløyfer

Det er vanlig å legge sløyfer bak lektene. Dette gir ekstra ventilering og mulighet til å avrette ujevnheter i bakveggen. Mye brukt dimensjon er 22×48 mm. Det fungerer også med 11 mm og tykkere dimensjoner. Bredden tilpasses det underliggende stenderverket.

Det er et fokus på brannsikkerhet bak ventilerte fasader etter storbrannen i en høyblokk i London. Skifer, krokene og aluminiumsskinnene utgjør ingen brannfare. Derimot kan sløyfer gjøre det. Alternativet er: a) brannhemmende sløyfer i tre og b) sløyfer i aluminium. Stoneart leverer sløyfer i aluminium på bestilling.

På støpte flater kan det være aktuelt å montere aluminiumlektene direkte på bakvegg for å spare plass. Det er normalt tilstrekkelig ventilering gjennom perforeringen og mellom skiferlagene (krokene som låser skiferen i toppen skaper en åpning for luftsirkulasjon på ca 3 mm mellom de horisontale radene). Den skråstilte aluminiumsprofiler vil føre eventuell fuktighet ut og ned.

Skruer

Skruer for feste av lekta velges ut fra konstruksjonen i bakveggen. Ytterligere to krav til skruene:
a) Må passe i den ovale slissen på 5×15 mm
b) Må være av en kvalitet som ikke gir reaksjon mot aluminium
c) Tåle den vektmessige belastningen av skifer, lekter og kroker

Ad a) Velg dimensjoner fra 4.0 til 5.0. Disse passer godt i slissen og har et hode som gir godt feste i aluminiumsramme
Ad b) Stålet må være av beste kvalitet. A4 / C5. Aluminium kan få en korrosjon ved kontakt med edlere metaller som f.eks. jern.
Ad c) Vekt pr kvadratmeter er angitt i tabellen over. Denne vekten fordeles på det antallet skruer som lektene festes i pr kvadratmeter. Eksempel: Vekt pr kvm 50 kg, lekteavstand 28,5 cm, stenderavstaad 28,5 cm. Dette gir tilnærmet 5,8 skruefester pr kvm (1 / 0,285 / 0,6 = 5,8), noe som gir en vekt pr skrue på ca 8, 5 kg. Essve leverer skruetypen på bildet over i mange lengder.

Fasadeskifer Lekting

Planlegging og merking

Den viktigste fasen av monteringsjobben ligger i planleggingen. Når det er gjort, er resten «plankekjøring». Avstanden mellom radene vil være faste (om en ikke har valgt en løsning med ulike bredder på skiferen).

Som regel har en mulighet til å tilpasse høydene på den nederste og øverste raden. Det gjør at en kan tilpasse lektingen slik at en får minst mulig kapp i topp, i nedkant eller mot vindusrekke. Er det flere etasjer, blir det utfordrende, men en løsning kan være å legge inn en rad med tilpasset høyde. Det kan bli en fin løsning selv om det bryter med systemet.

Utmålingen i forhold til lektehøyde bør være lik på alle tilstøtende vegger. Dette gir fine hjørner og knytter veggflatene sammen. Under oppmåling og merking må en markere et fast punkt på alle veggflater rundt hele bygget.

Beslag

Beslag rundt dører og vinduer, hjørner og avslutninger, monteres før lekting starter. Se eget innlegg om «Beslag til fasadeskifer >>»

Montering av lekt

Det er viktig at lektene er i vater. Bruk laser / langvater / krittsnor. Følg lekteavstanden gjeldende for den aktuelle skiferen. Pass på at det ikke er større kurver på lektene. For ut der det trengs.

Fasadeskifer kan tilpasses terrenget og gi en sømløs fasade fra bakke til tak. Bildet viser mange byggetrinn som blir til ett. Sløyfer og lekter fores ut. Mot skrått terreng legges en lekte som følger terrenget. Denne monteres etter at de vertikale lektene er montert. De skrå hellene holdes opp med kroker. Bunn av hella kommer 8 cm nedenfor toppen av aluminiumslekta. Anbefaler åpning i nedkant mot terreng på minimum 2 cm for luftgjennomstrømming.

På nederste lekt legges det på en foring for å kompensere for mangel av underliggende skifer. Denne foringen vil også forhindre at mus kommer opp mellom skiferen og lekta. Foringen kan være i tre eller andre materialer. Limes på med tubelim og holdes fast med kroker til den tørker.
NB! Husk musebånd mellom bakvegg og lekt!

Cupa fasadeskifer med skjult innfeste

Mot møne og under vinduer, settes en trelekt der skiferen festes med en skrue i toppen. Skiferen slisses eller bores for gjennomføring av skrue. Lekta «putes» ut så skiferen holder samme vinkel som hellene med full høyde.

NB! Husk ventilering i toppen. Åpningen kan dekkes med beslag som ivaretar ventilering.

Montering av lekter gjøres av praktiske årsaker gjerne i sammenheng med montering av skiferen. Det er hensiktsmessig i forhold til tilgang til stillas eller løfteplattform.

Spørsmål til lekting for fasadeskifer med krokoppheng? Ta kontakt med oss på 33 17 99 80 / post@stoneart.no

Relevante innlegg

Bruddskifer – tilpasning med skifersaks, skiferkniv eller vinkelkutter?

Bruddskifer – tilpasning med skifersaks, skiferkniv eller vinkelkutter? Her er våre argumenter for hvorfor vi mener at en skal bruker skifersaks eller skiferkniv.

Skiferen er et naturprodukt som er hentet ut av berget med hammer og meisel. Når du skal tilpasse bruddskiferen vil en beholde det naturlige preget. Utnytte mest mulig av skiferhelle. Dette gjør ethvert skifergulv unikt. Det finnes ikke to som er like. 

Som med alt annet håndverk, blir en bedre når en har trening. Skal du gjøre dette første gang, kan du kompensere manglende trening med å bruke god tid. I forhold til en trenet skiferlegger, vil du nok  få høyere svinn. Men det er et morsomt arbeid, og det er fullt mulig å få et godt resultat som nybegynner.

Det er ingen «lov» som sier hvordan et bruddskifergulv skal tilpasses med linjer, kryss og proporsjoner. Men det er noen regler som definerer godt håndverk. Det kommer vi tilbake til lenger ned.

Bruddskifer tilpasning med skifersaks skiferkniv eller vinkelkutter

Gammel skifersaks. Fra «Stein og Brød» – Skifernæringa i Alta fram til 1940 av Henry Minde

Du trenger verktøy for å tilpasse bruddskiferen. Det er flere alternativer:

Vinkelkutter

En vinkelkutter med diamantblad skjærer seg greit gjennom skiferen. Men det støver. Og bråker. Og du får en skarp kant som bryter med den naturlige overflaten. Det er lett å få varmgang som gjør at skiferen «brenner» og kan få en hvit kant og svekke den naturlige strukturen.

Støvet kan være skadelig. Viktig å beskytte seg med maske/munnbind. I bystrøk kan støyen være til sjenanse og en risikerer å måtte vaske både eget og naboens bygg. Støy kan være til sjenanse. Husk å ta hensyn og bruk hørselvern.

Ved noen tilpasninger vil en velge en vinkelkutter. Som tilpasning mot en stolpesko, som du kan se under.

Noen ganger er det praktisk å bruke vinkelkutter. Som ved tilpasning mot en stolpesko.

Skifersaks

Skifersaks er et verktøy skiferdriverne har brukt i minst 170 år. En massiv støpejernskonstruksjon der en beveger det ene bladet mens det andre står i ro. Saksa har et skråstilt blad – stor avstand mellom bladene ytterst som smalner inn lenger inn. Det gjør at du kan klippe tykk skifer – som krever stor avstand – og tynn uten å stille om saksa.

Skifersaks som denne er et godt og mye brukt verktøy for tilpasning av skifer. Tidligere noe en fikk smeden til å lage, men kan fremdeles kjøpes. Prisen ligger på ca 20.000 pluss frakt. Ta kontakt med Stoneart.

Det kreves trening og bli god med skifersaks. Det kan være et tungt arbeid. Men det bråker og støver lite og du får en flott naturkant på bruddskiferen. Med skifersaks former du linjer, buer og hjørner. Du får en sterkere og bedre fuge på støpte flater enn om du bruker vinkelkutter.

Du gjør det enklere for deg selv ved å bruke tykkelsejustert skifer. Selges av Stoneart i 15, 20 og 25 mm tykkelse – for ulike underlag.

I Stoneart bruker vi elektrisk skifersaks i produksjon av ferdig tilpasset bruddskifer. Den fungerer på samme måten, men en slipper å løfte bladet som beveger seg med jevn hastighet. Hos Stoneart har vi også tilkoblet avsug for fjerning av støv etter klippingen.

Skifersaksa gir en naturlig kant og gir sterke fuger.

Skiferkniv

Skiferkniv også kalt «slamsejern», gir fine naturlig kanter på bruddskiferen. Fint å bruke for siste justering av fugene. Viktig med godt underlag. En hammer brukes for å slå på kniven som ligger på skiferen. Gå fra kanten av skiferhelle og ta det i flere omganger om det er mye som skal fjernes.

Skiferkniv er et rimelig verktøy og relativt enkelt å bruke. Selges av Stoneart.

Skiferkniv er et enkelt og godt verktøy.

Ingen lover, men noen «regler»

«Smaken er som baken – delt»! Bruddskifer er en råvare som som kan formes må mange måter. Den enkelte skiferlegger har sin egen stil. Du kan se forskjeller på:

  • formen – rette kanter eller buer
  • proporsjonene – forskjell på største og minste helle
  • linjene – lengen og formenfugeavstand
  • verktøyet – formet med skifersaks/skiferkniv eller vinkelkutter/sag

Stoneart leverer ferdig tilpasset bruddskifer fra vår produksjon på Otta. Her har kunnskapen og håndverket blitt til gjennom generasjoner. Stilen er klassisk buet. Med en variasjon i fugene som et naturprodukt skal ha.

De 6 figurene kommer fra Minera Skifer AS.

Stoneart produksjon: Lys Oppdal storbrudd er en til to heller per kvadratmeter. Denne sorteringen har en grov overflate og gir et massivt uttrykk.

Stoneart produksjon: Mørk Oppdal flisemner har jevn overflate og gir et vakkert spill.

Stoneart produksjon: Otta Pillarguri er en unik skifer. Legger du den på tak eller fasade, vil den over tid få en rustfarge. På støp eller i løsmasser vil det bli lite endring av farge. Legg merke til kryss, form og fugebredde.

Andre kulturer – andre tradisjoner

Rundt middelhavet brukes mye mindre skiferemner. Den legges som et «puslespill» uten tilpasning og tettes med fuger av ulik bredde.

Skifertradisjonen i Sverige skiller seg fra den norske. I tilpasning av hellene kan en finne vinkler of stor variasjon i fugebredde.

Det er mange skiferleggere med bakgrunn fra andre kulturer. Ulike varianter av buer, kryss og proporsjoner.

TIPS! Skal du få en håndverker til å legge bruddskifer for deg – be om referanser fra tidligere prosjekter. Måten bruddskiferen legges kan variere mye fra håndverker til håndverker. Skal du bli fornøyd, må du få det DU forventer! Lykke til.

Om du har noen spørsmål, vennligst kontakt oss her.

Bruddskifer – forskjellige typer og formater

Det er mange forskjellige typer og formater av bruddskifer. Du kan velge lys/mørk Oppdal, Dovre, og Otta i ulike størrelser og tykkelser.

Her at vi for oss tre valg en må ta når en skal anskaffe bruddskifer til gulv eller uteplass:

  • Type skifer – Alta / Dovre / Otta / lys eller mørk Oppdal.
  • Størrelsen på skiferen – Alle typene leveres i sorteringer små / mellomstor / store.
  • Tykkelsen på skiferen – Kalibrert kan du få den i 15 / 20 / 25 millimeter. Ukalibrert enda tykkere.

De forskjellige skifertypene

Kvaliteten på norsk skifer er i verdenstoppen. Mens land i varmere strøk har brukt marmor, sandstein og granitt, har skifer vært vårt viktigste byggemateriale. Det var enkelt å utvinne, tilgjengelig over hele landet og i gamle dager – gratis! I senere tid er det innført kvalitetsnormer og regulering av utvinning som tvinger frem større enheter. Det meste av norsk skifer utvinnes i dag i Alta, Oppdal/Dovre og på Otta.

LYS OPPDAL
Storbrudd har en grov overflate som gir den et rustikt preg. Flisemner har en jevn overflate. Fargespekter er fra lys grå til brunlig og mørk.

OTTA PILLARGURI
Otta skiferen varierer fra sort til koksgrå. Innslaget av hornblendekrystaller og granat er med på å gi dette materialet det unike uttrykket som både forbløffer og imponerer. Spesielle forholdsregler ved bruk ute.

MØRK OPPDAL
Koksgrå i fargen men inneholder glimmer som gir overflaten liv. Mørk Oppdal tåler ytre påkjenninger som varme og sol, regn og sjøvann, frost og snø.

OTTA RUST
En sjelden skifer som gir et vakkert spill. Spesielle forholdsregler ved bruk ute.

DOVRE
Dovreskiferen er en finkornet kvartsittskifer med en jevn grå farge i spalte-/kløyvplan. Med kvartsinnhold på 50% er skiferen slitesterk med lav vannabsorpsjon.

ALTA
Hard og slitesterk skifer. God friksjon gjør den godt egnet til inngangsparti og i områder med fuktighet. Spill av grå nyanser.

De fleste kan velge skifer ut fra det estetiske. Kvaliteten på det som tilbud er gjennomgående god. Estetikken er knyttet til fargespill og størrelse på hellene.

Størrelse på bruddskiferen

Bruddskifer fra produsentene i Alta, Oppdal, Dovre og Otta – leveres i tre størrelses-sorteringer. Små, mellomstor og store. Noen av bruddene kan også levere ekstra store bruddheller, men de har en tyngde og tykkelse som krever spesialredskap for å bearbeide og legge. Figurene under er fra Minera Skifer AS og gjelder Lys Oppdal bruddskifer.

Små bruddheller brukes sjelden av skiferleggere. Med små format blir det mange meter å klippe/tilpasse pr kvadratmeter, og selv om prisen på skiferen er lav, blir totalkostnaden høy. Små format er et restprodukt fra skiferbruddene som ellers ville blitt avfall. Derfor er det ofte gunstig pris på denne størrelsen, og en ivrig hobby skiferlegger kan få et rimelig og fint gulv med småbrudd. På større flater kan småbrudd gi et «uryddig» uttrykk.

Mediebrudd er den mest vanlige størrelsen. Her kan en også få «fliskvalitet» som er en utsortert vare med de beste overflatene.

Storbrudd gir et massivt preg. Den kan ha en noe røffere overflate enn mellombrudd. Store heller fikk en bare utvunnet fra den beste skiferen, og var dermed ettertraktet. Storbrudd er velegnet på større flater men blir også vakkert på mindre areal spesielt om man ønsker et massivt, men likevel rent utseende. Storbrudd gir et eksklusivt og naturlig uttrykk til alle gulv. En grovere overflate gir mer friksjon, og gjør den ekstra egnet i inngangspartier og terrasser der det kan være fuktighet og snø.

Bruddskifer tykkelse

Tynne formater må legges i lim eller betong. Ved legging i løsmasser velges tykkelse ut fra bruk. 20-30 mm er vanligvis tilstrekkelig for gangareal. Kjørbart areal krevet tykkere formater. Småformat bruddskifer kan bli ustabilt i løsmasser, selv med store tykkelser.

Stoneart anbefaler tykkelsesjustert skifer. Dette sikrer et optimalt sluttresultat. Moderne produksjonsfasiliteter  har senket markedsprisen for justert bruddskifer. Enklere å bearbeide. Raskere å legge. Mindre forbruk av lim/mørtel. Totalprisen vil i de fleste tilfeller bli rimeligere enn ikke justert skifer.

Skulle du likevel ha en pall med ukalibrert skifer du skal legge på en støpt flate, kan du få et godt tips i videoen under.

Bruddskifer levers i tykkelses-sorteringer som her; 20-30 mm. Det går med ekstra mørtel/flislim for å få en jevn overflate. I grus kan det være krevende å få justert til rett høyde.

Tykkelsesjustert skifer koster mer, men er enklere å bearbeide, gir mindre svinn og mye spares inn på flislim/mørtel. Ved legging i løsmasser er det enklere å få et godt resultat.

Kalibrering av skifer med sement

Om du har noen spørsmål, kontakt oss her.