Fasadeskifer montering – skjult feste med skruer

I Galicia, nordvest i Spania, utvinnes mye av den skiferen som brukes på fasade og tak i Europa og resten av verden. Skiferen, en mørk leirskifer, har egenskapene som gjør den velegnet til bruk i tøffe klimatiske forhold.

Spania har en industriell tilnærming til foredling, i motsetning til Norge der skiferarbeideren har en sentral rolle i prosessen. Det gjør at det spanske skiferproduktet er uniformt med faste dimensjon og tykkelse.

Spansk leirskifer og den norske Ottaskiferen har egenskaper som gjør at den er egnet for montering med skruer. Den er «mykere» enn den norske kvartsittskiferen og har stor bruddstyrke. Den tåler punktbelastningen fra skruene uten å sprekke.

Skjult skruefeste i toppen av skiferen, gjør at den kan være utsatt i sterk vind. Dette har gjort at det en ikke anbefaler format over 50×25 cm og et overlapp på mindre enn 50 mm.

Rektangulær 50×25 cm mørk spansk skifer. Et enhetlig mønster montert med skruer.
Rektangulær norsk skifer i ulike lengder – montert med kroker.

Lekting

Lektene festes på horisontale sløyfer som sikrer lufting bak skiferen fra nedkant til topp. Det er viktig at det er åpning i bunn og topp for å sikre sirkulasjon bak skiferen. Det er vanlig å bruke søyler med tykkelse 23 mm eller mer. Disse festes god til bakenforliggende stenderverk eller mur.

Fasadeskifer med skruefeste har et horisontalt overlapp på 50 mm. Dette gjør at skiferen ligger godt inntil underliggende skifer (unngår vibrasjon ved sterk vind) og skruene blir dekket til av overliggende skifer.

(Nederste lekt kan trekkes noe opp for at en ikke skal se lekta nedenfra, men det er ikke nødvendig.) Lekteavstand angitt er for skifer med høyde 25 cm. 5 cm overlapp gjelder selv om skiferen har annen bredde.

Monteringen gjøres nedenfra og oppover. På nederste lekt kan det legges det på en foring tilsvarende skifertykkelsen. En list tilpasses skiferens tykkelse. På Cupa 25×50 er tykkelsen ca 7,5 mm. Ved å legge på denne foringen, vil den nederste skiferen ha samme vinkel som de overliggende. Husk å montere musestopper bak nederste lekt

Planlegging

Før en starter monteringen bør en måle ut veggarealet. Det for å unngå at det blir en liten helle i enden. Finn midtpunkt og beregn størrelsen på siste heller mot avslutning. En bredde på den siste hella på mindre enn 5 cm, kan lett gi brekkasje og det kan bli vanskelig å få skruefestene så hella henger stabilt. Om dette blir vanskelig med utgangspunkt i midten, gjør en liten forskyving. Velg en tilpasning mot kantene som gjør at ingen heller blir smalere enn 5 cm.

Det anbefales å gjøre vertikale streker så skiferen holder linja og ikke sideforskyves på raden.

Montering av skiferen

Skiferen har ulike overflater som skaper et spennende spill i fasaden. Et spill som endrer seg med lyset. Under monteringen er det sjelden det er nødvendig å hensyn ta dette.

Skiferen monteres forbandt. Da skiferen har fast lengdeformat, midtstilles overliggende skifer i forhold til de to underliggende. På bildet under ser en at en bruker hel- og halvstein mot høyre hjørnet og tilpasser størrelsen mot dør/vindu til venstre.

Skiferen monteres fra nederste lekt. En kan velge å ta en og en rad eller montere i flere rader av gangen.

Montering skjer med en spesialskrue som følger med i leveransen. Det er en stålskrue med stort, flatt hode. Anbefaler å bestille ekstra skruer da det normalt er noe svinn.

Tilpasning av skiferhellene

Når en kommer mot et hjørne, dør eller vindu, må skiferen tilpasses. Det er flere alternative måter å gjøre tilpasning av skiferen:
– klipping med skifersaks for drill
– Slate cutter (gilijotin)
– kapping med vannsag
– tilpasning med skiferkniv
– bruk av vinkelkutter

«Slate cutter» kan brukes for tilpasning av Cupa fasadeskifer
«Slate cutter» kan brukes for tilpasning av Cupa fasadeskifer
Skiferkniv

Under vises «skifersaks» for montering på drill. Denne klipper oppover, i motsetning til en vanlig skifersaks eller skiferkniv. Det vil si at med denne klipper en fra framsiden, mens en ellers klipper/kutter fra baksiden av skiferhella.

Klipping er den tradisjonelle måten for tilpasning av Cupa skiferen. Imidlertid blir det relativt lite synlig på fasaden om en kapper mot vertikale kanter. Leirskifer er lett å bearbeide, både med saks/kniv og kutteverktøy.

På bildet er den nedereste skiferhella kappet med vinkelsliper/vannsag og den øverste klippet. (I produksjonen brukes en fres som har tilsvarende effekt, men med noe jevnere kant enn ved klipping av skiferen.)

For å merke skifer brukes rissenål som på videoen over. Dette får du kjøpt hos Stoneart. Se rissenål >>

Når du kommer mot møne, underkant av vindu etc., må du tilpasse skiferen i høyden. Tilpass først en lekt i rett tykkelse så en får samme vinkel på den øverste skiferraden. Du borrer hull eller lager på toppen av hella som skruen sette i. (En kan borre hull med et murbor. Husk å sette av plass for luftgjennomstrømning. Skruene og hulrommet kan du lakke i skiferfarge eller skjule med et beslag fra blikkenslager.

Rengjøring

Cupa fasadeskifer en leirskifer bygget opp av små fragmenter. Under bearbeiding med klipping, borring og kapping, blir det støv som legger seg på hellene. Over tid vil det vaskes bort på fuktige dager på åpne fasader. Under takutspring vil det ta lenger tid.

Vil du fremskynde prosessen, er det enkelt å få få bort støvet med vann og en myk kost. Fukte hellene, koste over og skyll godt. Trolig det siste du behøver å gjøre med fasadeskiferen i din tid!

Beslag til fasadeskifer er omtalt i en egen post. Se linker under.

Spørsmål om montering av Cupa fasadeskifer på skjult festesystem? Ta kontakt med oss på 33 17 99 80 / post@stoneart.no

Relevante innlegg

Fasadeskifer montering – Cupa 30×60 cm

I Galicia, nordvest i Spania, utvinnes mye av den skiferen som brukes på fasade og tak i Europa og resten av verden. Skiferen, en mørk leirskifer, har egenskapene som gjør den velegnet til bruk i tøffe klimatiske forhold.

Spania har en industriell tilnærming til foredling, i motsetning til Norge der skiferarbeideren har en sentral rolle i prosessen. Det gjør at det spanske skiferproduktet er uniformt med faste dimensjon og tykkelse. Uttrykksmessig

Rektangulær 50×25 cm mørk spansk skifer. Et enhetlig mønster.
Rektangulær norsk skifer i ulike lengder.

Montering av skiferen

Fasadeskifer har et horisontalt overlapp på ca 40 mm. Monteringen gjøres nedenfra og oppover. På nederste lekt legges det på en foring tilsvarende skifertykkelsen. En list tilpasses skiferens tykkelse. På Cupa 30×60 er tykkelsen ca 7,5 mm.

I tillegg til å gi understøtte for den nederste skiferen, blokkerer foringen for mus. Husk å montere musestopper/musebånd bak lekta.

Krokene tres ned i den fremre perforeringen (se bilde over). Hullene her kommer med 50 mm avstand. Krokens utforming gjør at den er låst i lekta når den er i posisjon. Den må bøyes rundt for å komme løs. Dette sikrer at skiferen ikke kommer ut av posisjon.

Planlegging

Før en starter monteringen bør en måle ut veggarealet. Det for å unngå at det blir en liten helle i enden. En bredde på den siste hella på mindre enn 10 cm, kan lett gi brekkasje og det kan bli vanskelig å få krokfeste så hella henger stabilt. Mål bredden på veggflaten og velg en tilpasning mot kantene som gjør at ingen heller blir smalere enn 10 cm.

Skiferen har ulike overflater som skaper et spennende spill i fasaden. Et spill som endrer seg med lyset. En kan under monteringen velge blant heller som gir variasjonen. Normalt krever ikke dette mye fokus på Cupa fasadeskifer.

Skiferen kommer i fallende lengder på pallen. For det meste vil en kunne bruke hele lengder. Det gir fin variasjon med de ulike lengdene. Heller inn mot kant velges for minst mulig svinn.

Tilpasning av skiferhellene

Når en kommer mot et hjørne, dør eller vindu, må skiferen tilpasses. Det er flere alternative måter å gjøre tilpasning av skiferen:
– klipping med skifersaks for drill
– Slate cutter (gilijotin)
– kapping med vannsag
– tilpasning med skiferkniv
– bruk av vinkelkutter

«Slate cutter» kan brukes for tilpasning av Cupa fasadeskifer
«Slate cutter» kan brukes for tilpasning av Cupa fasadeskifer
Skiferkniv

Under vises «skifersaks» for montering på drill. Denne klipper oppover, i motsetning til en vanlig skifersaks eller skiferkniv. Det vil si at med denne klipper en fra framsiden, mens en ellers klipper/kutter fra baksiden av skiferhella.

Klipping er den tradisjonelle måten for tilpasning av Cupa skiferen. Imidlertid blir det relativt lite synlig på fasaden om en kapper mot vertikale kanter. Leirskifer er lett å bearbeide, både med saks/kniv og kutteverktøy.

På bildet er den nedereste skiferhella kappet med vinkelsliper/vannsag og den øverste klippet. (I produksjonen brukes en fres som har tilsvarende effekt, men med noe jevnere kant enn ved klipping av skiferen.)

For å merke skifer brukes rissenål som på videoen over. Dette får du kjøpt hos Stoneart. Se rissenål >>

Når du kommer mot møne, underkant av vindu etc., må du tilpasse skiferen i høyden. På toppen vil du ikke kunne bruke krokene, og da er det hensiktsmessig å sett i skruer. En lekt i bakkant i rett tykkelse støtter hella, og du borer et hull eller lager en slisse i toppen av hella som skruen sette i. Husk å sette av plass for luftgjennomstrømning. Skruene og hulrommet kan du skjule med et beslag som du får laget hos en blikkenslager.

Rengjøring

Cupa 30×60 cm er en leirskifer bygget opp av små fragmenter. Under bearbeiding med klipping, borring og kapping, blir det støv som legger seg på hellene. Over tid vil det vaskes bort på fuktige dager på åpne fasader. Under takutspring vil det ta lenger tid.

Vil du fremskynde prosessen, er det enkelt å få få bort støvet med vann og en myk kost. Fukte hellene, koste over og skyll godt. Trolig det siste du behøver å gjøre med fasadeskiferen i din tid!

Beslag til fasadeskifer er omtalt i en egen post. Se linker under.

Spørsmål om montering av Cupa fasadeskifer på synlig festesystem? Ta kontakt med oss på 33 17 99 80 / post@stoneart.no

Relevante innlegg

Fasadeskifer montering – Lys/mørk Oppdal

I dette innlegget finner du alt du trenger å vite om montering av Lys/mørk Oppdal fasadeskifer på et synlig festesystem. På Oppdal finner vi noen av våre største skiferbrudd. Her har det vært utvunnet skifer for salg og eksport siden Dovrebanen ble åpnet for mer enn 100 år siden. Skiferen utvinnes av to store produsenter – Minera Skifer og Oppdal Sten. Hos Minera Skifer utvinnes en lys skifer (som på bildet over) mens Oppdal Sten har en mørkere sortering med noe glimmer i overflaten.

Skiferen fra Oppdal har en unik egenskap: Den kan risses og knekkes omtrent som glass. I knekkpunktet blir det en tilnærmet vinkelrett naturlig flate. Det gjør Oppdal skiferen ettertraktet i trapper og avdekning der kantene blir synlige. På fasadeskifer er også dette en egenskap som gir den et arkitektonisk unikt uttrykk.

Skiferen leveres i fallende lengder fra 40 til 110 cm, fast bredde på 32,5 cm (lys Oppdal) eller 30,0 cm (mørk Oppdal). På en pall vil lengdene variere. Dette gir et helt unikt «norsk» uttrykk på fasaden. Varierende lengder er typisk norsk. Det gir den beste utnyttelsen av skiferen og har blitt en del av vår historiske byggeskikks uttrykk.

Rektangulær 50×25 cm mørk spansk skifer. Et enhetlig mønster.
Rektangulær norsk skifer i ulike lengder.

Montering av fasadeskifer

Fasadeskifer har et horisontalt overlapp på ca 40 mm. Monteringen gjøres nedenfra og oppover. På nederste lekt legges det på en foring tilsvarende skifertykkelsen. Standard 11 mm sløyfe passer.

I tillegg til å gi understøtte for den nederste skiferen, blokkerer foringen for mus. Husk å montere musestopper/musebånd bak lekta.

Krokene tres ned i den fremre perforeringen (se bilde over). Hullene her kommer med 50 mm avstand. Krokens utforming gjør at den er låst i lekta når den er i posisjon. Den må bøyes rundt for å komme løs. Dette sikrer at skiferen ikke kommer ut av posisjon.

En kan begynne monteringen hvor som helst på lekta, men det er vanlig å begynne mot en foring på hjørne eller i forbindelse med dør/vindu. Skissen under viser hovedprinsippene.
– variasjon i lengdene
– forband (overlapp) på de vertikale skjøtene. Forbandet bør være >10 cm
– to kroker i underkant (hovedregel) og minst en i overkant

Skiferen har ulike overflater som skaper et spennende spill i fasaden. Et spill som endrer seg med lyset. En kan under monteringen velge blant heller som gir variasjonen. Normalt krever ikke dette mye fokus på den lyse eller mørke Oppdal skiferen.

Skiferen kommer i fallende lengder på pallen. For det meste vil en kunne bruke hele lengder. Det gir fin variasjon med de ulike lengdene. Heller inn mot kant velges for minst mulig svinn.

Skiferen har et tykkelse på ca 10 mm. Med naturoverflate med ujevnheter, kan tykkelsen der krokene festes variere ned mot 5-7 mm. Hellene bør være «låst» i kroken. Når skiferen er tynnere enn 9 mm, kan det bli noe slark. Dette løses ved å bruke en hammer på kroken (mot et fast underlag). Slik kan en justere avstanden både i ned- og overkant av kroken. Dette grepet kan være viktig i spesielt vindutsatte områder. I vanlige værforhold er litt åpning i krokene mot skiferen ikke noe problem.

Tilpasning av skiferhellene

Når en kommer mot et hjørne, dør eller vindu, må skiferen tilpasses så den passer inn. Det er flere alternative måter å gjøre tilpasning av Oppdal skiferen:
– rissing og knekking
– kutting med vannsag
– bruk av vinkelkutter

Oppdal skiferen har en unik egenskap som gjør at den kan knekkes i tilnærmet 90 grader på flaten. Med rissenål markere en der hvor hella skal deles. Vanligvis vil en merke bakside og bruke meisel for å dele hella:

Når en skal dele hella i to større biter, kan en risse og legge noe under for så å legge hella i press:

Begge disse to teknikkene fungere godt med litt øvelse. Raskere, renere, mindre støy og finere resultat enn ved bruk av vannsag eller vinkelsliper.

Bildet over viser skifer som er kappet med vinkelsliper/vannsag og en som er knekt. De fleste foretrekker den nederste varianten der kantene står i stil med den naturlige overflaten.

Rissenål og settemeisel som du trenger for å knekke Oppdal skiferen, får du kjøpt hos Stoneart:
Rissenål >>
Settemeisel >>

Når du kommer mot møne, underkant av vindu etc., må du tilpasse skiferen i høyden. På toppen vil du ikke kunne bruke krokene, og da er det hensiktsmessig å sett i skruer. En lekt i bakkant med riktig tykkelse støtter hella, og du lager en slisse i toppen av hella som skruen sette i. Husk å sette av plass for luftgjennomstrømning. Skruene og hulrommet kan du skjule med et beslag som du får laget hos en blikkenslager.

Beslag til fasadeskifer er omtalt i en egen post. Se linker under.

Spørsmål om montering av fasadeskifer med krokoppheng? Ta kontakt med oss på 33 17 99 80 / post@stoneart.no

Relevante innlegg

Fasadeskifer lekting – synlig festesystem

I denne artikkelen finner du alt du trenger å vite om lekting av fasadeskifer med ulike skifertyper på et synlig festesystem. Aluminiumslektene produseres av resirkulert aluminium i Danmark. Lektene kommer i lengder av 360 cm, ferdig perforert for feste med kroker. Perforeringen av skinnene gir fasadesystemet luftsirkulasjon og gjør at eventuell fuktighet bak skiferen dreneres ned mot bakkenivå.

Aluminiumslekter til lekting av fasadeskifer

Aluminiumslekten bygger 25 mm i dybden.
For feste mot bakvegg er det ovale hull i dimensjon 5×15 mm. Mellom hullene er det 10 mm mellomrom. I midtseksjonen av aluminiumslekten er det to rader med hull. Den bakre rekka er for ventilasjon/drenering. I den fremre rekka festes krokene som holder skiferen.

Tekniske data aluminiumslekt: EN AW-6060. (Sjøvannsbestandig, høy korrosjonsbestandighet)

Lekteavstand

Avstanden på lektingen tilpasses høyden til fasadeskifer. De ulike skifertypene kommer i forskjellige høydeformat. (Variasjon i høyden skyldes produksjonsmessige forhold eller råvarens egenskaper).

Stoneart fasadeskifer har et horisontalt overlapp som reguleres av krokenes utforming og er på ca 50 mm. Skiferhellas utforming (retter/klipte kanter) kan gjøre at den ikke kommer helt i nedre kant av kroken. Det kan være noen mm avvik bredden på skiferhelle. Vi anbefaler derfor å redusere overlapp til 45 mm for å unngå forskyvninger i høyden under montering.

Under er det en tabell med noen av skifertypene.

SkifertypeHøyde mmLengde mmTykkelse mmVekt kg/m2Lekteavstand
Cupa 9300600725 kg/m2255 mm
Lys Oppdal325fallende1045 kg/m2285 mm
Mørk Oppdal300fallende10 45 kg/m2255 mm
Altaskifer31558015 60 kg/m2275 mm
Ottaskifer300fallende1045 kg/m2255 mm
Glacier 300fallende1560 kg/m2255 mm

Sløyfer

Det er vanlig å legge sløyfer bak lektene. Dette gir ekstra ventilering og mulighet til å avrette ujevnheter i bakveggen. Mye brukt dimensjon er 22×48 mm. Det fungerer også med 11 mm og tykkere dimensjoner. Bredden tilpasses det underliggende stenderverket.

Det er et fokus på brannsikkerhet bak ventilerte fasader etter storbrannen i en høyblokk i London. Skifer, krokene og aluminiumsskinnene utgjør ingen brannfare. Derimot kan sløyfer gjøre det. Alternativet er: a) brannhemmende sløyfer i tre og b) sløyfer i aluminium. Stoneart leverer sløyfer i aluminium på bestilling.

På støpte flater kan det være aktuelt å montere aluminiumlektene direkte på bakvegg for å spare plass. Det er normalt tilstrekkelig ventilering gjennom perforeringen og mellom skiferlagene (krokene som låser skiferen i toppen skaper en åpning for luftsirkulasjon på ca 3 mm mellom de horisontale radene). Den skråstilte aluminiumsprofiler vil føre eventuell fuktighet ut og ned.

Skruer

Skruer for feste av lekta velges ut fra konstruksjonen i bakveggen. Ytterligere to krav til skruene:
a) Må passe i den ovale slissen på 5×15 mm
b) Må være av en kvalitet som ikke gir reaksjon mot aluminium
c) Tåle den vektmessige belastningen av skifer, lekter og kroker

Ad a) Velg dimensjoner fra 4.0 til 5.0. Disse passer godt i slissen og har et hode som gir godt feste i aluminiumsramme
Ad b) Stålet må være av beste kvalitet. A4 / C5. Aluminium kan få en korrosjon ved kontakt med edlere metaller som f.eks. jern.
Ad c) Vekt pr kvadratmeter er angitt i tabellen over. Denne vekten fordeles på det antallet skruer som lektene festes i pr kvadratmeter. Eksempel: Vekt pr kvm 50 kg, lekteavstand 28,5 cm, stenderavstaad 28,5 cm. Dette gir tilnærmet 5,8 skruefester pr kvm (1 / 0,285 / 0,6 = 5,8), noe som gir en vekt pr skrue på ca 8, 5 kg. Essve leverer skruetypen på bildet over i mange lengder.

Fasadeskifer Lekting

Planlegging og merking

Den viktigste fasen av monteringsjobben ligger i planleggingen. Når det er gjort, er resten «plankekjøring». Avstanden mellom radene vil være faste (om en ikke har valgt en løsning med ulike bredder på skiferen).

Som regel har en mulighet til å tilpasse høydene på den nederste og øverste raden. Det gjør at en kan tilpasse lektingen slik at en får minst mulig kapp i topp, i nedkant eller mot vindusrekke. Er det flere etasjer, blir det utfordrende, men en løsning kan være å legge inn en rad med tilpasset høyde. Det kan bli en fin løsning selv om det bryter med systemet.

Utmålingen i forhold til lektehøyde bør være lik på alle tilstøtende vegger. Dette gir fine hjørner og knytter veggflatene sammen. Under oppmåling og merking må en markere et fast punkt på alle veggflater rundt hele bygget.

Beslag

Beslag rundt dører og vinduer, hjørner og avslutninger, monteres før lekting starter. Se eget innlegg om «Beslag til fasadeskifer >>»

Montering av lekt

Det er viktig at lektene er i vater. Bruk laser / langvater / krittsnor. Følg lekteavstanden gjeldende for den aktuelle skiferen. Pass på at det ikke er større kurver på lektene. For ut der det trengs.

Fasadeskifer kan tilpasses terrenget og gi en sømløs fasade fra bakke til tak. Bildet viser mange byggetrinn som blir til ett. Sløyfer og lekter fores ut. Mot skrått terreng legges en lekte som følger terrenget. Denne monteres etter at de vertikale lektene er montert. De skrå hellene holdes opp med kroker. Bunn av hella kommer 8 cm nedenfor toppen av aluminiumslekta. Anbefaler åpning i nedkant mot terreng på minimum 2 cm for luftgjennomstrømming.

På nederste lekt legges det på en foring for å kompensere for mangel av underliggende skifer. Denne foringen vil også forhindre at mus kommer opp mellom skiferen og lekta. Foringen kan være i tre eller andre materialer. Limes på med tubelim og holdes fast med kroker til den tørker.
NB! Husk musebånd mellom bakvegg og lekt!

Cupa fasadeskifer med skjult innfeste

Mot møne og under vinduer, settes en trelekt der skiferen festes med en skrue i toppen. Skiferen slisses eller bores for gjennomføring av skrue. Lekta «putes» ut så skiferen holder samme vinkel som hellene med full høyde.

NB! Husk ventilering i toppen. Åpningen kan dekkes med beslag som ivaretar ventilering.

Montering av lekter gjøres av praktiske årsaker gjerne i sammenheng med montering av skiferen. Det er hensiktsmessig i forhold til tilgang til stillas eller løfteplattform.

Spørsmål til lekting for fasadeskifer med krokoppheng? Ta kontakt med oss på 33 17 99 80 / post@stoneart.no

Relevante innlegg

Montering av Otta Hellefasade

Hellefasade gir et tradisjonelt byggemateriale en enkel og bygningsteknisk god montering. Skiferhellene monteres mot en bakvegg med skruer – to skjulte og to synlige. Bakveggen bør gi godt feste. I dette prosjektet ble det brukt kryssfiner plater på 16 mm. Det ble brukt grå galvaniserte treskruer som passet bra til Ottaskiferen. I kystnære strøk kan det være nødvendig å bruke syrefaste skruer (A4).

De vertikale radene med skiferheller monteres med noe avstand. Her ble det brukt en tommestokkbredde – ca 3 mm. Platene ble her beiset mørke for at veggen bak ikke skal synes. Alternativt kunne en brukt en mørk vindsperre. Lektene kan være lyse. Disse skjules bak hellene.

Lekting (forarbeid)

Det ble her brukt lekter på 11×36 mm. Oppgaven til disse er å sørge for luftsirkulasjon bak hellen. Det er åpning for luft nede og oppe. I tillegg er det åpning sideveis over lektene, da skiferhellene kun er i berøring med de vertikale lektene i toppen.

Otta Hellefasade kommer i tre bredder: 20, 30 og 40 cm. Det gir en variabel lekteavstand. Hullene sitter 5 cm inn fra kant på alle breddene. Mellom det høyre hullet på en helle og det venstre på neste rekke, blir det 100 mm, pluss avstand mellom rekkene – totalt 103 mm ut fra avstanden som ble brukt her. Avstand mellom hullene på de ulike hellene:
– 20 cm bredde: 10 cm
– 30 cm bredde: 20 cm
– 40 cm bredde: 30 cm

Ut fra den sammensetningen av bredder en velger, er det enkelt å sette opp målene bortover veggen.

I nedkant settes det opp en lekt som bygger ut skiferen i bunn. Det for at ikke hella skal ligge inntil lekta og at den får en skrå vinkel som de som kommer over.

Montering av hellefasade

Når alle lektene er montert, går du i gang med montering av hellene. Du velger et passe overheng i bunn og fester den første hella med to skruer i nedkant og to øverst. Når du skal sette på neste helle, setter du inne en skrue/bolt eller noe som passer gjennom de nederste hullene. Du senker hella til disse treffer overkant av hella under. Den kan hvile på disse mens du fester helle nr to i overkant. De to skruene i nedkant vil bli synlige, mens de i toppen skjules bak den overliggende.

Bredden på hellene vil kunne variere noen millimeter. Det er ikke noe problem når en har avstand mellom rekkene. 3 mm er et minimum. Avstanden sikrer luftsirkulasjon som er bra for bygget. Noe slagregn vil kunne komme på bakveggen. Systemet er åpent og fuktighet vil renne ned og falle mot bakken. God lufting gjør at fuktigheten raskt tørkes ut. Men bakveggen må vare behandlet eller kledd med duk så det ikke skal være noe fare for fuktskader.

Skiferhellene er saget på tre kanter og har naturkant nederst. For tilpasning mot tak og vegg brukes vannsag (om du har tilgang til det) eller vinkelsliper med et godt steinblad. Vannsag er å anbefale, det blir mer nøyaktig og er skånsom mot skiferen.

Ved tilpasning mot toppen, husk at det skal være avstand (minimum 10 mm) så lufta får sirkulere.

Tilpasning og vedlikehold av skiferen

Åpninger for rør, ledninger, ventiler etc, gjøres med bor/hullbor eller vinkelsliper. Hellene har ulik lengde, og du kan velge en som gir en god plassering for gjennomføringen.

Du er ikke helt ferdig før du har vasket hellene med vann. Kanskje trenger du en kost for å få bort merker og støv fra produksjon som har satt seg fast. Kanskje det siste vedlikeholdet du noensinne trenger å gjøre på denne fasaden.

Kvadratmeter eller ferdig tilpasset?

På veggen på bildene over ble valg av heller og tilpasning gjort på stedet underveis i monteringen. Det fungerte fint, men gjorde monteringen tidkrevende. I ettertid ser en også at en kunne valgt en annen sammensetning av korte og lange skiferheller. Et alternativ til å kjøpe Hellefasade i kvadratmeter er å få det ferdig tilpasset. Bildet under er fra et tilstøtende prosjekt.

Denne veggen kom ferdig tilpasset så en slapp kapping og boring av nye hull under monteringen. På høyre side kan en se nummereringen som viste plasseringen av hver enkelt helle. På venstre side er hellene vasket rene

Veggarealet ble først tegnet opp på produksjonsgulvet. Så ble heller plassert ut fra en ønsket mix av bredder. Så ble veggen bygget opp mens en passet på at hellene i tilstøtende rader spilte sammen. Topphelle ble skråskjært og boret opp for feste. Hellen ble pakket ned i rekkefølge i en solid skiferkasse som forhindrer transporskader og gjør det enkelt å finne hellene under monteringen.

Noen av fordelene med ferdig tilpasset hellefasade:

  • Monteringen går raskere
  • En slipper spesialutstyr som vannsag (hull for gjennomføring av rør/kabler etc må gjøres under monteringen)
  • En får en bedre harmoni mellom hellene da en i produksjonen har et stort utvalg av heller å velge blant
  • Det blir ikke noe svinn og avfall som må fraktes bort

Mer informasjon om Hellefasade finner du her >>

Fasadeskifer med kroker – bytte av skiferhelle

Fasadeskifer har en normal holdbarhet på mer enn 100 år. Men likevel kan det være behov for å ta ut en helle for reparasjon eller for å tilpasse til vann- eller strømuttak, nye ventiler etc. Det er ikke vanskelig med noen enkle verktøy.

Begynn med å bøye ned de krokene under hella. Her er det brukt en nebbtang som blikkenslagere bruker. Mange ulike tenger kan brukes. Kroken bøyes så langt ned at hella kan vippes ut i nedkant.

Skal du sette inn en ny helle, tilpasses den til samme breddemålet som den som ble tatt ut. 

Før hella settes tilbake eller ny settes inn, retter du ut de to krokene som den til høyre på bildet under. (Kroken til venstre er en ny ubrukt krok). Det er viktig at det «leddet» som kommer i underkant av hella, er i 90 grader på den lange rette som går fra toppen og ned.

Det kan være enklere å tilpasse en ny krok enn å rette ut den som du bøyde ned for å få ut skiferhella.

Når hella skal settes opp igjen gjøres det enklere om den overliggende hella bøyes litt ut. Da blir det enklere å få den nye hella på plass. Når den kommer helt opp, kan du skyve hella inn over krokene som er rettet ut.

Nå kan du bøye kroken et godt stykke opp med en tang. den kan også slås inn med hammer. NB! Pass på at du ikke ødelegger skiferen.

Skiferhella er på plass.
Lykke til!

Fasadeskiferen i dette prosjektet:

Prosjektet vist her er med Lys oppdal fasadeskifer, høyde 32.5 cm, fallende lengder og ca 10 mm tykkelse. kortside og synlig langside har knekt kant. Systemet leveres med mange ulike norske og europeiske skifertyper. Tykkelse fra 6 til 15 mm. Flere høyde og lengdeformater. Se de ulike skiferalternativene her >>

Mer om fasadesystem med synlig feste (kroker) >>
Prosjekter med tilsvarende skifer/system:
Fridas Hage – Stavanger
Eventyrlig Oppussing – Tyin

Skifertak på tømmerhytta

Lyst til å bygge skifertak på tømmerhytta? Her kan du se et bygningsprosjekt fra fjellet som kan gi deg en god inspirasjon.

Skifertak på tømmerhytta

Et skifertak har en enestående kvalitet, er vedlikeholdsfritt og beskytter mot vær og vind i mange generasjoner. Et vakkert tak med et spill som endrer seg med lyset og årstidene. Et skifertak gjenspeiler holdninger til estetikk, kvalitet og miljø.

I Eggedal ved Norefjell ligger denne vakre eiendommen. Naturprodukter i vakker foreninga. To av byggene har fått rektangulær skifer på taket. Et tradisjonelt og gammelt format som passer alle bygg. Formatet gjør at det er stor overlapp – noe som gjør det godt rustet for store snømengder. 

Uansett sesong og vær, skiferen er like fin. Spillet vil skifte med lyset, årstidene og fargen på himmelen.
Her er det lagt mye arbeid i detaljene.

Skiferen er lagt ut over gavl. Noe som var vanlig før en fikk tette undertak. Regnet blåser av og en unngår fuktighet og råteskader. I mønet legger skiferen på «vindsiden» over skiferen på den andre siden. Tømmerstokken gjør jobben som snøfanger, festet på solide snøfangerkonsoll.

Ekte og vakkert

Rektangulær takskifer levers i flere størrelser. Her er det formatet 25×40 cm som gir 22 stein pr kvm. Et større format på 30×50 har ca 14 stein pr kvm og vil gi bygget et noe annet preg. På gamle bosettinger ser en ofte forskjellige formater på byggene. Rektangulær, firkant og lapp i ulike størrelser. 

Takskifer er Stonearts viktigste produkt. Et produkt vi er spesielt glad i. Vi har levert mange hundre tusen kvadratmeter til private og offentlige bygg. Ny og brukt takskifer. Norsk og importert. Det har gitt oss erfaring og kunnskap. Vi jobber sammen sammen med taktekkere som har langt mer kunnskap om legging enn oss. Med dem kan vi diskutere problemstillinger og muligheter. Vi lærer stadig noe nytt. Vi deler gjerne kunnskapen så flere kan få glede av et flott skifertak.

Stoneart har god kunnskap om formatene, størrelsene og leggeteknikker. Vi deler gjerne vår kunnskap. Kontakt oss her.

Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper

Ventilert skiferfasade er et velegnet system for de fleste bygningsprosjekter, i dette innlegget finner du en beskrivelse av dens egenskaper. Et bærekraftig materiale med mange arkitektoniske muligheter. Installasjonen er enkel og rask – krever ingen spesialkompetanse eller utstyr. Vil du vite hvordan en ventilert skiferfasade fungerer og hvilke fordeler det gir? Fortsett å lese.

En dårlig isolert fasade medfører betydelig energitap i private boliger og offentlige bygg. En ventilert skiferfasade vil bidra til bedre energiutnyttelse både sommer og vinter. Kombinert med utvendig isolering vil en få en termisk og akustisk isolasjon som vil gi bedre inneklima og bomiljø.

Innholdsfortegnelse

1.0 Hvordan fungerer en ventilert skiferfasade?
1.1 Bæreveggen
1.2 Luftsirkulasjon
1.3 Hva gir enegi effektivisering?
1.4 Isolasjonslag

2.0 Skiferfasade ved renovering og oppussing

3.0 Fordeler med skiferfasade
3.1 Unngå kondens og fuktighet
3.2 Forleng fasadens levetid
3.3 Reduserer erosjon of sprekkdannelse
3.4 Bedrer termisk og akustisk isolasjon
3.5 Øker energieffekten
3.6 Lite eller ikke noe vedlikehold
3.7 Øker byggets verdi

1.0 Hvordan fungerer en ventilert skiferfasade?

Systemet festes på den underliggende konstruksjonen av betongelementer eller trestendere. Det er ikke være nødvendig å fjerne kledning så lenge en får godt feste i bærelager. Normalt festes systemet på en vertikal lekt, men perforering i aluminiumslektene gjør at de kan monteres direkte på bakveggen og bygge totalt med skifer og lekter ca 55 mm.

Der det er ønskelig, kan det legges isolasjon på utsiden av eksisterende kledning. Flere isolasjonsleverandører har produkter som er tilpasset CUPACLAD® fasadesystemer. Rockwool Redair er ett eksempel. Dette gir en enkel og kostnadseffektiv utvendig isolering av bygget. 

1.1 Bæreveggen

Bæreveggen kan være av tre, teglstein, Leca, betong etc. Bæreveggen må være stabil og tåle vekten av fasadeskiferen. Lektesystemet festes til bæreveggen med egnet festemateriell. Vekten på fasadesystemet med skifer, skinner, og skruer/klips/kroker er ca 25 kg pr  m2. Vekten varierer noe med leggesystem og skiferens tykkelse. 

1.2 Luftsirkulasjon

Det skal være åpning i topp og bunn av fasaden for å sikre jevn luftsirkulasjon. Åpningene må forhindre vanninntrenging og være drenerende for å beskytte bakenforliggende fasade og isolasjon. Den nedre åpningen skal også forhindre inntrengning av skadedyr.

Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper

Den øver åpningen må sikrer at vann ikke trenger inn mens den gir rom nok til å få god ventilasjon.

Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper

For å sikre god luftsirkulasjon, bør det være en åpning på minst 2 cm. Åpningen for luftgjennomstrømning tilpasses størrelsesmessig fasadens høyde.

1.3 Hva gir energi effektivisering?

Et resultat av temperaturforskjellene vil gi en naturlig konveksjonseffekt – “pipe effekt” – i hulrommet mellom bakenforliggende fasade/isolasjonslag og den utvendige skiferkledningen. Om sommeren vil varm luft stige opp og kjøligere luft trekkes inn fra nedsiden. Om vinteren vil ikke temperaturforskjellen gi samme luftstrøm og bistå til at isolasjonslaget gir god effekt inne i bygningen. Denne “pipe-effekten” hindrer oppheting om sommeren og bidrar til varm og stabil innvendig temperatur gjennom vinteren.

Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper
Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper

Den konstante luftsirkulasjonen fra utsiden til innsiden av hulrommet, er vesentlig for å sikre best mulig effekt av skiferfasaden.

1.4 Isolasjonslag

På eldre bygg gir utvendig etterisolering fordeler både installasjonsmessig og på effekten som oppnås. Utvendig ventilert fasade vil reduserer problemer med fuktighet. Innvendig installasjon kan være komplisert og reduserer bruksarealet. 

På nye bygg kan skiferfasaden monteres direkte på den isolerte bygningskroppen. Systemet kan bygge helt ned til ca 5.5 cm med en vekt på ca 25 kg pr kvm.

Det er mange isolasjonstyper og tykkelser med ulik isolasjonsevne å velge blant. Rockwool Redair er et system egnet for våre løsninger. 

2.0 Skiferfasade ved renovering og oppussing

Ny skiferfasade er gjennomførbart og velegnet på de aller fleste eldre bygg. Vanligvis vil en fjerne eksisterende fasademateriale, få bort eventuell fuktighet før fasadeskiferen monteres. Der det er hensiktsmessig kan man i prosessen etterisolere bygningskroppen under fasadeskiferen og få et bygg med høyere energiklasse.

3.0 Fordeler med skiferfasade

Egenskapene og funksjonene ved en skiferfasade er mange. Her er syv av dem som vil være gjeldende når du velger løsningen til ditt hjem eller næringsbygg.

3.1 Unngå kondens og fuktighet

Fasadeskifer reduserer kondens og fuktighet. Kontinuerlig luftsirkulasjon på innsiden av skiferen fungerer som ekstra beskyttelse og filtrerer ut fuktighet som ellers kunne trenge inn i det underliggende fasadematerialet.

3.2 Utvid fasadens levetid

Luftstrømmen mellom skiferen og den bakenforliggende fasaden gjør at denne holdes tørr. Dette forlenger byggets levetid og forbedrer den innvendige luftkvaliteten.

3.3 Reduserer strukturelle bevegelser i bygget

Luften bak fasadeskiferen holdes mer stabil. Dette bidrar til å reduserer risiko for sprekker og andre strukturelle problemer. Reduksjon av raske temperaturendringer gjør konstruksjonen mindre utsatt for ekspansjon og sammentrekninger.

3.4 Forbedrer termisk og akustisk isolasjon

Når en legger isolasjon bak fasadeskiferen, vil både isolasjonsevnen og støynivået bli vesentlig forbedret. Det har helsemessig betydning å redusere støynivå som kan gi symptomer som stress og tretthet. I tillegg vil en få bort trekk forårsaket av kuldebroer i eldre bygg.

3.5 Bedre energieffektiviseringen

En skiferfasade gir bedre kontroll over oppvarmingen i vinterhalvåret og enklere kjøling om sommeren. Det bedrer luftkvaliteten og gir energibesparelser.

Enova har «Oppgradering av bygningskroppen» som satsningsområde for boliger fra 80-tallet eller tidligere. En kan få inntil 150′ i støtte. Se her >>

3.6 Lite eller ikke noe vedlikehold

En skiferfasade vil kreve lite eller ikke noe vedlikehold. Naturproduktet skifer har lang levetid og påvirkes lite av klimatiske skifter og ytre forhold.

3.7 Øker byggets verdi

Investering i skiferfasade er lønnsomt takket være fasadens holdbarhet, energieffekt og lave vedlikeholdskostnader. Et godt valg både på nybygg og i renoveringsprosjekter.

En skiferfasade er en bærekraftig fasade. Et naturmateriale, utvunnet og foredlet på tradisjonell måte, uten tilsetninger. Vakkert og varig!

Vil du dra nytte av disse fordelene og velge et bærekraftig og effektiv fasadesystem? CUPACLAD® levert av Stoneart er et moderne bærekraftig materiale som kombinerer skiferens holdbarhet på en vakker fasade. Kontakt oss!


Cupa Pizarras SA. 1 av 3 skiferheller som monteres i verden kommer fra Cupa Pizarras, et selskap med mer enn 100 års historie og som nå er ledende i produksjon og produktuvikling av naturskifer. Cupa Pizarras har 16 egne skiferbrudd og 22 produksjonsenheter som leverer skifer til 120 skifertak hver dag.

Stoneart AS tilbyr naturskifer til prosjekter i Norge og våre naboland. Vi har hovedkontor i Larvik der vi finner Norges nasjonalstein – Larvikitt og et stort miljø rundt naturstein. Med produkter fra Norge og utlandet bidrar vi til å utvikle det norske steinmarkedet. Gjennom fokus på kunnskap, kvalitet og godt håndverk, har vi blitt Gasellebedrift 5 år på rad.