Bruddskifer – forskjellige typer og formater

Det er mange forskjellige typer og formater av bruddskifer. Du kan velge lys/mørk Oppdal, Dovre, og Otta i ulike størrelser og tykkelser.

Her at vi for oss tre valg en må ta når en skal anskaffe bruddskifer til gulv eller uteplass:

  • Type skifer – Alta / Dovre / Otta / lys eller mørk Oppdal.
  • Størrelsen på skiferen – Alle typene leveres i sorteringer små / mellomstor / store.
  • Tykkelsen på skiferen – Kalibrert kan du få den i 15 / 20 / 25 millimeter. Ukalibrert enda tykkere.

De forskjellige skifertypene

Kvaliteten på norsk skifer er i verdenstoppen. Mens land i varmere strøk har brukt marmor, sandstein og granitt, har skifer vært vårt viktigste byggemateriale. Det var enkelt å utvinne, tilgjengelig over hele landet og i gamle dager – gratis! I senere tid er det innført kvalitetsnormer og regulering av utvinning som tvinger frem større enheter. Det meste av norsk skifer utvinnes i dag i Alta, Oppdal/Dovre og på Otta.

LYS OPPDAL
Storbrudd har en grov overflate som gir den et rustikt preg. Flisemner har en jevn overflate. Fargespekter er fra lys grå til brunlig og mørk.

OTTA PILLARGURI
Otta skiferen varierer fra sort til koksgrå. Innslaget av hornblendekrystaller og granat er med på å gi dette materialet det unike uttrykket som både forbløffer og imponerer. Spesielle forholdsregler ved bruk ute.

MØRK OPPDAL
Koksgrå i fargen men inneholder glimmer som gir overflaten liv. Mørk Oppdal tåler ytre påkjenninger som varme og sol, regn og sjøvann, frost og snø.

OTTA RUST
En sjelden skifer som gir et vakkert spill. Spesielle forholdsregler ved bruk ute.

DOVRE
Dovreskiferen er en finkornet kvartsittskifer med en jevn grå farge i spalte-/kløyvplan. Med kvartsinnhold på 50% er skiferen slitesterk med lav vannabsorpsjon.

ALTA
Hard og slitesterk skifer. God friksjon gjør den godt egnet til inngangsparti og i områder med fuktighet. Spill av grå nyanser.

De fleste kan velge skifer ut fra det estetiske. Kvaliteten på det som tilbud er gjennomgående god. Estetikken er knyttet til fargespill og størrelse på hellene.

Størrelse på bruddskiferen

Bruddskifer fra produsentene i Alta, Oppdal, Dovre og Otta – leveres i tre størrelses-sorteringer. Små, mellomstor og store. Noen av bruddene kan også levere ekstra store bruddheller, men de har en tyngde og tykkelse som krever spesialredskap for å bearbeide og legge.

Små bruddheller brukes sjelden av skiferleggere. Med små format blir det mange meter å klippe/tilpasse pr kvadratmeter, og selv om prisen på skiferen er lav, blir totalkostnaden høy. Små format er et restprodukt fra skiferbruddene som ellers ville blitt avfall. Derfor er det ofte gunstig pris på denne størrelsen, og en ivrig hobby skiferlegger kan få et rimelig og fint gulv med småbrudd. På større flater kan småbrudd gi et «uryddig» uttrykk.

Mediebrudd er den mest vanlige størrelsen. Her kan en også få «fliskvalitet» som er en utsortert vare med de beste overflatene.

Storbrudd gir et massivt preg. Den kan ha en noe røffere overflate enn mellombrudd. Store heller fikk en bare utvunnet fra den beste skiferen, og var dermed ettertraktet. Storbrudd er velegnet på større flater men blir også vakkert på mindre areal spesielt om man ønsker et massivt, men likevel rent utseende. Storbrudd gir et eksklusivt og naturlig uttrykk til alle gulv. En grovere overflate gir mer friksjon, og gjør den ekstra egnet i inngangspartier og terrasser der det kan være fuktighet og snø.

Bruddskifer tykkelse

Tynne formater må legges i lim eller betong. Ved legging i løsmasser velges tykkelse ut fra bruk. 20-30 mm er vanligvis tilstrekkelig for gangareal. Kjørbart areal krevet tykkere formater. Småformat bruddskifer kan bli ustabilt i løsmasser, selv med store tykkelser.

Stoneart anbefaler tykkelsesjustert skifer. Dette sikrer et optimalt sluttresultat. Moderne produksjonsfasiliteter  har senket markedsprisen for justert bruddskifer. Enklere å bearbeide. Raskere å legge. Mindre forbruk av lim/mørtel. Totalprisen vil i de fleste tilfeller bli rimeligere enn ikke justert skifer.

Skulle du likevel ha en pall med ukalibrert skifer du skal legge på en støpt flate, kan du få et godt tips i videoen under.

Bruddskifer levers i tykkelses-sorteringer som her; 20-30 mm. Det går med ekstra mørtel/flislim for å få en jevn overflate. I grus kan det være krevende å få justert til rett høyde.

Tykkelsesjustert skifer koster mer, men er enklere å bearbeide, gir mindre svinn og mye spares inn på flislim/mørtel. Ved legging i løsmasser er det enklere å få et godt resultat.

Kalibrering av skifer med sement

Om du har noen spørsmål, kontakt oss her.

Skiferheller – Legging i grus/løsmasser

Legging av skiferheller i grus/løsmasser er et enkelt og rimelig alternativ. Noe de fleste kan klare selv i god tid til sommerfesten!

Skifer i grus! Et naturprodukt fra topp til bunn. Et minimalt inngrep i naturen som setter et skånsomt fotavtrykk. Lite eller ikke noe vedlikehold.  

Norsk skifer er i verdenstoppen. Ekte og naturlig. Tidløst og elegant. Til nytte og glede allerede i sommer.

Når du bestemmer deg for å gå i gang, er dette noe du kan trenge;

  • Målebånd og snor
  • Spade og trillebår 
  • Grus, rive og rettholt
  • Vater, skifer og kost
  • Litt pågangsmot !!

Sett av 62 sekunder til å se på videoen under. Her får du gangen i prosessen.

Grunnarbeid

For at skiferen skal ligge stabilt gjennom årstidene, må du ha drenerende masser (grus) til frostfritt nivå. Noen steder kan det bli mye graving. Mye mer enn på prosjektet over, der det knapt var noe torvlag. Om du fusker litt med grunnarbeidet, vil noen av hellene kunne løfte seg med telen som kommer fra fuktighet som ligger i grunnen. Når vårsola kommer, er det god sjans for at de kommer tilbake på plass. Gjør de ikke det, kan det være du må løfte opp hella og ta bort eller legge på litt grus. Og uteplassen er som ny!

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Grunn er frostfritt nivå, som kan være fjell, pukk eller drenerende masser. Maskinkult er grov pukk f.eks 22/180 mm (størrelse på steinene).

Bærelag er finere masse (mindre enheter).  Størrelse kan være 8/16. Bærelaget kan være 10-15 cm på en uteplass (ikke kjøreområde).

Fiberduk kan være nødvendig for å forhindre at settelaget vaskes ned i bærelaget og grunn.

Settelag er en finere masse som en bruker for å stablisere skiferen. 2/4 er fin til formålet. Kan også være litt grovere. Settelaget kan være på 3-5 cm. Du kan også bruke settesanden til fuging mellom skiferen.

Komprimering

For å unngå å måtte justere i etterkant, er det viktig at massene under er komprimert. Det finnes redskaper for det, men en oppnår også mye med å vanne massene før legging. Dette gjelder store skiferheller. Små enheter (som belegningsstein) trenger mer pakket underlag for å ligge støtt enn stor bruddskifer eller belegningsheller/tråkkheller.

Planering og fall

Settelaget brukes til å planere så underlaget er helt jevnt. Ved legging av skifer i arealer som beskrevet her, er det normalt ikke nødvendig å legge inn fall. Nedbør vil dreneres ned i alle fugene. De fleste av Stonearts kunder velger justert skifer – dvs at den har jevn tykkelse. Det gjør leggingen enkel når underlaget er komprimert og avrettet på forhånd.

Legging og fuging

Skiferheller som skal legges i løsmasser, må ha en god størrelse og tykkelse på minst 20 mm. Stoneart anbefaler 25mm tykkelse på bruddskifer i storformat og 30 mm på belegningsheller på 30 og 40 cm bredder. Bruddskifer vil gjerne ha funger på 10-20 mm. Belegningsheller bør ha minst 10 mm. Om du har brukt 2/4 som i settelaget, kan den også gjerne brukes i fugene.

Før bruk

Skiferhellene er nye, men de kan være dekket av støv fra produksjonen. Prefabrikert bruddskifer fra Stoneart vil ha nummerering med kritt på framsiden. Spyl og kost av hellene. Det er mulig du må etterfylle fugene når de pakker seg i skiferen. Uteplassen er klar til bruk!

Her var det sandgrunn. Skiferen ble lagt rett i sanden. Mer vrien å legge i enn 2/4 grus.

Her har vi også jukset! Tegnefilm! Hele prosessen fra oppmåling til bruk.

Otta stor bruddskifer i grus. Ferdig opparbeidet og lagt på en kort dag!

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Du har flere produkter å velge mellom. Materialet er det samme vakre naturproduktet som gir et spill som skiferen er alene om. Hytta under kan du se på Norsk Hyttesenter på Skjetten. BoligPartners Midthø. Her er det lagt mørk Oppdal stor bruddskifer. Tykkelsesjustert 25 millimeter. Ferdig på noen timer i påskehelgen 2019. Spillet i gråtoner finner du i varierende grad på all skifer, uavhengig om det blir brukt som bruddskifer, tråkkhellere eller belegningsheller.

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Stoneart bruker store bruddheller, vanligvis justert 25 mm tykkelse når den skal legges i grus. En oversikt over de ulike typene bruddskifer Stoneart tilbyr – ferdig tilpasset etter dine mål, finner du her >>

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Tråkkheller er et flott produkt når en skal lage en sti eller en mindre uteplass. Disse hellene kommer i faste mål, men med grove ubearbeidede kanter som gir et rustikt preg. La gjerne gresset gro mellom. Enkelt og like raskt å legge som bruddskifer.

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Du finner tråkkheller i mange varianter. Her er det Altaskifer tråkkhellere i format 50×50 og 100×50. En oversikt over de ulike typene og formatene Stoneart tilbyr – finner du her >>

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Belegningsheller er en tykkere versjon av skiferflis. Vanligvis fra 30 mm og oppover. På offentlige plasser der det skal være transport med tunge kjøretøy, brukes tykkelse på 6 cm eller mer. Leveres i flere bredder og fallende eller faste lengder. Tykkelsesjusterte heller er raskere å legge. Fuges vanligvis med sand eller fin grusmasse.

Bilder viser belegningsheller utenfor Nordlyskatedralen i Alta. Ikke helt overraskende er det Altaskifer som er brukt her.
Skifer som skal ligge i grus (løsmasser) bør ha en god flate og tyngde. Smal og tynn skifer anbefales ikke. Har du et godt komprimert underlag og det er gangtrafikk der du bruker skiferen, kan det fungere med 20 mm tykkelse i 30 og 40 cm bredder. Prisen er ca 20% lavere enn 30 mm belegningsheller. Belegningsheller er også i mange typer, størrelser og tykkelser. En oversikt over det Stoneart tilbyr – finner du her >>

Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss her.

Historien om skifer

Historien om norsk skifer er lang og omfattande. Altaskifer har i flere hundre år blitt brukt som byggmateriale i store deler av Norge, og er ettertraktet også andre steder i verden. I dag eksporteres en tredjedel av skiferen.

Altaskifer er en hard og slitesterk skifer – hardere enn marmor, sandstein og granitt som er brukt i byggverk i store deler av verden. Det gjør den ekstra godt rustet til å tåle høststormene, frost og store snømengder. Den har et vakkert spill og en naturlig overflate som vil være til glede i mange generasjoner.

Etter bybrannen i Ålesund i 1904 ble det brukt mye altaskifer i gjenoppbyggingen av byen. I dag fremstår byen som en flott, ærverdig by med lang historie, og de vakre takene gir byen særpreg. De fleste takene har ligget der siden den gang, men det bygges også nytt som passer inn i denne stilen. I 2007 ble Ålesund kåret til Norges vakreste by av Norges befolkning.

Altaskiferen er en arv fra en fjern fortid. En viktig del av vårt land og kulturhistorie.

Elvesand

Vi må langt tilbake i tid for å se starten på historien om skifer. Kloden var i støpeskjeen og kontinentene var ennå samlet. For 600 millioner år siden tok store flommer med seg elvesand til havs. Sand som besto av kvarts, feltspat og glimmer. Glimmerkornene var lettere og la seg oppå lagene med kvarts og feltspat. Gjennom millioner av år bygde det seg opp. Lag på lag med kvarts og felstpat, separert med tynne sjikt av glimmer.

Altaskiferen blir til

Da landområdene millioner av år senere begynte å bevege seg, havnet avsetningene under store fjellmassiv og ble utsatt for enormt trykk og varme. Elvesanden ble til fjell av feltspatførende kvartsittskifer. Mellom lagene lå glimmeret som en fettholdig smøring som gjør at skiferen kløver godt.

Fjell blir flyttet

Kloden var i endring. Kontinentene glir fra hverandre og støter sammen igjen. Elvesanden som er blitt til fjell, presses opp mot overflaten. Gjennom årtusener med erosjon kom skiferen opp i dagen. Altaskiferen regnes i dag for å være vår største skiferforekomst. Vi finner den i Altadalen og Tverrelvdalen, med 10 km mellom ytterkantene. Et stort skiferfelt, men en liten del av vår store klode. Her finner vi verdens beste skifer.

Fjell blir naturstein

Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Produkter vi bearbeider med enkle redskaper. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte. Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.

Spalting

Store blokker spaltes med slegge og kiler. Fjellet bestemmer hvor tykke hellene blir. Et trenet øye finner glimmerlagene der skiferen slipper. Noen blir tykke heller til belegningsstein. Tynnere kan bli til skiferflis og villheller og takskifer.

Sveiping og deling

Altaskiferen er den hardeste som finnes. Tyngre å bearbeide enn annen skifer. En erfaren skiferarbeider har lært seg sveiping og hvor blokka lar seg dele.

Skiferarbeiderene

Tormod og Bjarne Hartmann begynte i bruddet i 1957 og 1963. Der hvor bestefaren begynte mer enn 50 år tidligere. Sommer som vinter. I mørketid og midnattsol står de ute og jobber med hammer og meisel. Blokker blir og delt til emner for takskifer, flis- og bruddheller, fasade, trapper, og heller til torg og fortau. Bjarne og Tormod jobber ute. Det har de alltid gjort. Som generasjonene før dem. De har frisk luft og utsikt. En varm bu der det er nytrukket kaffe og arbeid med et produkt de er glad i og stolt av.

Den ferdige takskiferen

Til slutt ligger altaskiferen på taket. Vakrere taktekke finnes ikke. Med et spill som endrer seg gjennom dagen og årstidene. Der kan den bli liggende i generasjoner.

Klikk på videoen under for å se mer av skifer prossessen og historien bak skifer:

For mer informasjon ta kontakt med oss her.