Skiferheller – Legging i grus/løsmasser

Legging av skiferheller i grus/løsmasser er et enkelt og rimelig alternativ. Noe de fleste kan klare selv i god tid til sommerfesten!

Skifer i grus! Et naturprodukt fra topp til bunn. Et minimalt inngrep i naturen som setter et skånsomt fotavtrykk. Lite eller ikke noe vedlikehold.  

Norsk skifer er i verdenstoppen. Ekte og naturlig. Tidløst og elegant. Til nytte og glede allerede i sommer.

Når du bestemmer deg for å gå i gang, er dette noe du kan trenge;

  • Målebånd og snor
  • Spade og trillebår 
  • Grus, rive og rettholt
  • Vater, skifer og kost
  • Litt pågangsmot !!

Sett av 62 sekunder til å se på videoen under. Her får du gangen i prosessen.

Grunnarbeid

For at skiferen skal ligge stabilt gjennom årstidene, må du ha drenerende masser (grus) til frostfritt nivå. Noen steder kan det bli mye graving. Mye mer enn på prosjektet over, der det knapt var noe torvlag. Om du fusker litt med grunnarbeidet, vil noen av hellene kunne løfte seg med telen som kommer fra fuktighet som ligger i grunnen. Når vårsola kommer, er det god sjans for at de kommer tilbake på plass. Gjør de ikke det, kan det være du må løfte opp hella og ta bort eller legge på litt grus. Og uteplassen er som ny!

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Grunn er frostfritt nivå, som kan være fjell, pukk eller drenerende masser. Maskinkult er grov pukk f.eks 22/180 mm (størrelse på steinene).

Bærelag er finere masse (mindre enheter).  Størrelse kan være 8/16. Bærelaget kan være 10-15 cm på en uteplass (ikke kjøreområde).

Fiberduk kan være nødvendig for å forhindre at settelaget vaskes ned i bærelaget og grunn.

Settelag er en finere masse som en bruker for å stablisere skiferen. 2/4 er fin til formålet. Kan også være litt grovere. Settelaget kan være på 3-5 cm. Du kan også bruke settesanden til fuging mellom skiferen.

Komprimering

For å unngå å måtte justere i etterkant, er det viktig at massene under er komprimert. Det finnes redskaper for det, men en oppnår også mye med å vanne massene før legging. Dette gjelder store skiferheller. Små enheter (som belegningsstein) trenger mer pakket underlag for å ligge støtt enn stor bruddskifer eller belegningsheller/tråkkheller.

Planering og fall

Settelaget brukes til å planere så underlaget er helt jevnt. Ved legging av skifer i arealer som beskrevet her, er det normalt ikke nødvendig å legge inn fall. Nedbør vil dreneres ned i alle fugene. De fleste av Stonearts kunder velger justert skifer – dvs at den har jevn tykkelse. Det gjør leggingen enkel når underlaget er komprimert og avrettet på forhånd.

Legging og fuging

Skiferheller som skal legges i løsmasser, må ha en god størrelse og tykkelse på minst 20 mm. Stoneart anbefaler 25mm tykkelse på bruddskifer i storformat og 30 mm på belegningsheller på 30 og 40 cm bredder. Bruddskifer vil gjerne ha funger på 10-20 mm. Belegningsheller bør ha minst 10 mm. Om du har brukt 2/4 som i settelaget, kan den også gjerne brukes i fugene.

Før bruk

Skiferhellene er nye, men de kan være dekket av støv fra produksjonen. Prefabrikert bruddskifer fra Stoneart vil ha nummerering med kritt på framsiden. Spyl og kost av hellene. Det er mulig du må etterfylle fugene når de pakker seg i skiferen. Uteplassen er klar til bruk!

Her var det sandgrunn. Skiferen ble lagt rett i sanden. Mer vrien å legge i enn 2/4 grus.

Her har vi også jukset! Tegnefilm! Hele prosessen fra oppmåling til bruk.

Otta stor bruddskifer i grus. Ferdig opparbeidet og lagt på en kort dag!

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Du har flere produkter å velge mellom. Materialet er det samme vakre naturproduktet som gir et spill som skiferen er alene om. Hytta under kan du se på Norsk Hyttesenter på Skjetten. BoligPartners Midthø. Her er det lagt mørk Oppdal stor bruddskifer. Tykkelsesjustert 25 millimeter. Ferdig på noen timer i påskehelgen 2019. Spillet i gråtoner finner du i varierende grad på all skifer, uavhengig om det blir brukt som bruddskifer, tråkkhellere eller belegningsheller.

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Stoneart bruker store bruddheller, vanligvis justert 25 mm tykkelse når den skal legges i grus. En oversikt over de ulike typene bruddskifer Stoneart tilbyr – ferdig tilpasset etter dine mål, finner du her >>

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Tråkkheller er et flott produkt når en skal lage en sti eller en mindre uteplass. Disse hellene kommer i faste mål, men med grove ubearbeidede kanter som gir et rustikt preg. La gjerne gresset gro mellom. Enkelt og like raskt å legge som bruddskifer.

Skiferheller - Legging i Grus/Løsmasser

Du finner tråkkheller i mange varianter. Her er det Altaskifer tråkkhellere i format 50×50 og 100×50. En oversikt over de ulike typene og formatene Stoneart tilbyr – finner du her >>

Bruddskifer // Tråkkheller // Belegningsheller

Belegningsheller er en tykkere versjon av skiferflis. Vanligvis fra 30 mm og oppover. På offentlige plasser der det skal være transport med tunge kjøretøy, brukes tykkelse på 6 cm eller mer. Leveres i flere bredder og fallende eller faste lengder. Tykkelsesjusterte heller er raskere å legge. Fuges vanligvis med sand eller fin grusmasse.

Bilder viser belegningsheller utenfor Nordlyskatedralen i Alta. Ikke helt overraskende er det Altaskifer som er brukt her.
Skifer som skal ligge i grus (løsmasser) bør ha en god flate og tyngde. Smal og tynn skifer anbefales ikke. Har du et godt komprimert underlag og det er gangtrafikk der du bruker skiferen, kan det fungere med 20 mm tykkelse i 30 og 40 cm bredder. Prisen er ca 20% lavere enn 30 mm belegningsheller. Belegningsheller er også i mange typer, størrelser og tykkelser. En oversikt over det Stoneart tilbyr – finner du her >>

Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss her.

Naturstein – Materialer fra naturens eget skattekammer!

Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte.

Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.

Kanskje har begrepet «naturstein» dukket opp for å skille dette fra bygningsmaterialer som noe uberettiget har tatt navnet stein. Som takstein (keramisk eller sementbasert produkt), teglstein (leire), murstein (sement) og Lecastein (leire/sement).

I eldre tider var naturstein det viktigste byggematerialet i våre hus og driftsbygninger. Blokker av stein ble stablet opp til en grunnmur før veggene ble reist. Ildsted og pipe ble murt opp med naturstein og taket ble tekket med skifer. Slik var våre første bygg.

I dag bygger vi med andre materialer, og bruker skifer og stein til å gjøre byggene vakre og vedlikeholdsfrie.

Om «naturstein» fra Wikipedia:

Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler. Bergartene karakteriserer steinmaterialet i naturen og er relativt klart definert og kartlagt, selv om grensene mellom den kan være flytende på grunn av ofte sterk blanding av mineraler og bergarter. Læren om bergartene kalles petrologi, som omfatter de bergartdannende prosessene i og på overflaten av jorden, men mest klassifikasjonen av bergartene ut fra strukturen og hvilke mineraler de er bygd opp av.

Bergarter er dannet av mineraler og materiale fra eldre forvitrede bergarter, og er kjemisk sammensatt. Men også kalkrike rester fra dyr (Kalkstein og marmor) kan inngå i en bergart. Det er måten bergarten er blitt dannet på og sammensetningen av mineralene som gir bergartene forskjellige egenskaper.

Det skilles mellom tre hovedgrupper av bergarter, ut fra hvordan de har blitt dannet.

Magmatiske bergarter

Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller vulkanske bergarter, er bergarter som har blitt dannet ved størkning av magma fra jordens indre. Dette kan skje på jordoverflaten i forbindelse med vulkanisme hvor hurtig størkning danner finkornete dagbergarter. Mineralkornene kan gripe inn i hverandre i mønster, som f.eks i granitt. Bergarter som størkner i sprekker eller ganger nær overflaten blir grovkornede gangbergarter. Bergartene kan også bli dannet ved at magma størkner ned i jordskorpen et godt stykke under overflaten, og kalles da dypbergarter. De grupperes i Streckeisens klassifikasjonssystem etter sitt inhold av henholdsvis kvarts, alkalifeltspat, plagioklasfeltspat, feltspatoider, og mafiske (mørke) mineraler.

Sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter, også kalt avsetningsbergarter eller lagbergarter, er bergarter som har blitt dannet ved avsetning (sedimentering) av mineraler og gamle bergartsfragmenter. I disse bergartene er mineralkornene presset og kittet sammen, som i sandstein eller skifer. Dette skjer for det meste på bunnen av vann (havbunn), men avsetningen kan også ha skjedd ved vind på land.

Metamorfe bergarter

Metamorfe bergarter, også kalt omdannede bergarter eller forvandlingsbergarter, er bergarter som er dannet på nytt av en eller flere bergarter. Omdanningen (metamorfosen) skjer når en bergart (eller flere) blir utsatt for høyt trykk og temperatur, slik at den smelter. Bergarten vil da bli omstrukturert og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. En metamorf bergart er dannet fra magmatiske- eller sedimentære bergarter, eller fra en blanding av begge. Mineralkornene fliker seg oftest inn i hverandre slik som i magmatiske bergarter, dette ser vi for eksempel i den metamorfe bergarten gneis.

Stoneart holder på med naturstein. Produkter med opprinnelse i naturen. Dannet gjennom milloner av år, under helt andre klimatiske forhold enn i dag. Lenge før menneskene begynte å sette sine fotavtrykk på jorden.

stoneart.no finner du produkter til tak, vegg og gulv – ute og inne. Vi har valgt denne inndelingen fordi den samsvarer med vår definisjon av naturstein: Materialer som vi bruker i bygningsmessige sammenhenger.

Naturstein til forblending

Naturstein – Vårt viktigste byggemateriale

Naturstein er et begrep som brukes mye, men som er noe udefinert. Mange mener byggverk i skifer og granitt – tradisjonsrike byggematerialer for norske forhold. Det passer med vår natur og vår kultur, er tidløst, varig og vakkert. I eldre tid utgjorde skifer og stein selve byggmateriale i våre hus og driftsbygninger. Stein ble stablet opp til en grunnmur, før veggene ble reist. Brannmur og pipe ble murt opp av egnede emner, og skiferen ble lagt på taket. Slik var våre første bygg.

I dag bygger vi med andre materialer, og bruker skifer og stein til å gjøre byggene vakre og vedlikeholdsfrie. Hos Stoneart pågår en kontinuerlig utvikling av produktene for å forenkle monteringen og gi et enda mer naturtro og vakkert resultat.

Stoneart tilbyr ulike produkter for forblending av murer og vegger:

  • Steinpanel – vakre skifer- og steinbiter satt sammen i moduler som en enkelt og raskt kan montere.
  • Skifer og stein for tørrmuring og forblending. Enda mer “ekte”, men krever mye tid og en tålmodig og god håndtverker.
  • Skifer og granitt – elementer ferdig tilskjært for enkel montering.

Våre produkter finner du ved å trykke her.

Steinpanel

Elementene er bygget opp av naturstein satt sammen av fagfolk på ferdige moduler. Steinene ligger i sement med armeringsnett. Brukes til vegger, murer og piper ute og inne. Forskjellen ligger i detaljene, som sammensetning av elementet og utvelgelse av steinen elementet bygges med. Stonearts unike system der vi bryter horisontale striper. Til sammen gir dette et mer naturtro og vakrere resultat enn andre produkter i markedet.

Steinpanel inne

Steinpanel er et flott dekorelement. Bruksområdene er mange; over kjøkkenbenk, brannmur, vegg på bad etc. Denne produktserien er Epoxy-limt, og bygger og veier derfor mindre enn våre steinpanel.

Tørrmur / Fasadestein

Før vi fikk betong og Leca, ble murene bygget opp av store naturstein. Stein en fant i naturen, og ikke kostet mer enn jobben med å få det på plass. Lett var det ikke og det var vanskelig ikke å få setninger som gjorde husene skjeve. Men vakkert var det.

Stoneart har naturstein til forblending av vegger og murer som gir det samme utseende.

Heller på vegg

Stein – skifer og granitt, finnes i mange former og formater. Hvert av disse formatene gir et eget uttrykk. Også med monteringen kan en skape noe “nytt”.

Noen spørsmål? Kontakt oss her.