Naturstein – Materialer fra naturens eget skattekammer!

Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte.

Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.

Kanskje har begrepet «naturstein» dukket opp for å skille dette fra bygningsmaterialer som noe uberettiget har tatt navnet stein. Som takstein (keramisk eller sementbasert produkt), teglstein (leire), murstein (sement) og Lecastein (leire/sement).

I eldre tider var naturstein det viktigste byggematerialet i våre hus og driftsbygninger. Blokker av stein ble stablet opp til en grunnmur før veggene ble reist. Ildsted og pipe ble murt opp med naturstein og taket ble tekket med skifer. Slik var våre første bygg.

I dag bygger vi med andre materialer, og bruker skifer og stein til å gjøre byggene vakre og vedlikeholdsfrie.

Om «naturstein» fra Wikipedia:

Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler. Bergartene karakteriserer steinmaterialet i naturen og er relativt klart definert og kartlagt, selv om grensene mellom den kan være flytende på grunn av ofte sterk blanding av mineraler og bergarter. Læren om bergartene kalles petrologi, som omfatter de bergartdannende prosessene i og på overflaten av jorden, men mest klassifikasjonen av bergartene ut fra strukturen og hvilke mineraler de er bygd opp av.

Bergarter er dannet av mineraler og materiale fra eldre forvitrede bergarter, og er kjemisk sammensatt. Men også kalkrike rester fra dyr (Kalkstein og marmor) kan inngå i en bergart. Det er måten bergarten er blitt dannet på og sammensetningen av mineralene som gir bergartene forskjellige egenskaper.

Det skilles mellom tre hovedgrupper av bergarter, ut fra hvordan de har blitt dannet.

Magmatiske bergarter

Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller vulkanske bergarter, er bergarter som har blitt dannet ved størkning av magma fra jordens indre. Dette kan skje på jordoverflaten i forbindelse med vulkanisme hvor hurtig størkning danner finkornete dagbergarter. Mineralkornene kan gripe inn i hverandre i mønster, som f.eks i granitt. Bergarter som størkner i sprekker eller ganger nær overflaten blir grovkornede gangbergarter. Bergartene kan også bli dannet ved at magma størkner ned i jordskorpen et godt stykke under overflaten, og kalles da dypbergarter. De grupperes i Streckeisens klassifikasjonssystem etter sitt inhold av henholdsvis kvarts, alkalifeltspat, plagioklasfeltspat, feltspatoider, og mafiske (mørke) mineraler.

Sedimentære bergarter

Sedimentære bergarter, også kalt avsetningsbergarter eller lagbergarter, er bergarter som har blitt dannet ved avsetning (sedimentering) av mineraler og gamle bergartsfragmenter. I disse bergartene er mineralkornene presset og kittet sammen, som i sandstein eller skifer. Dette skjer for det meste på bunnen av vann (havbunn), men avsetningen kan også ha skjedd ved vind på land.

Metamorfe bergarter

Metamorfe bergarter, også kalt omdannede bergarter eller forvandlingsbergarter, er bergarter som er dannet på nytt av en eller flere bergarter. Omdanningen (metamorfosen) skjer når en bergart (eller flere) blir utsatt for høyt trykk og temperatur, slik at den smelter. Bergarten vil da bli omstrukturert og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. En metamorf bergart er dannet fra magmatiske- eller sedimentære bergarter, eller fra en blanding av begge. Mineralkornene fliker seg oftest inn i hverandre slik som i magmatiske bergarter, dette ser vi for eksempel i den metamorfe bergarten gneis.

Stoneart holder på med naturstein. Produkter med opprinnelse i naturen. Dannet gjennom milloner av år, under helt andre klimatiske forhold enn i dag. Lenge før menneskene begynte å sette sine fotavtrykk på jorden.

stoneart.no finner du produkter til tak, vegg og gulv – ute og inne. Vi har valgt denne inndelingen fordi den samsvarer med vår definisjon av naturstein: Materialer som vi bruker i bygningsmessige sammenhenger.

Naturstein til forblending

Naturstein – Vårt viktigste byggemateriale

Naturstein er et begrep som brukes mye, men som er noe udefinert. Mange mener byggverk i skifer og granitt – tradisjonsrike byggematerialer for norske forhold. Det passer med vår natur og vår kultur, er tidløst, varig og vakkert. I eldre tid utgjorde skifer og stein selve byggmateriale i våre hus og driftsbygninger. Stein ble stablet opp til en grunnmur, før veggene ble reist. Brannmur og pipe ble murt opp av egnede emner, og skiferen ble lagt på taket. Slik var våre første bygg.

I dag bygger vi med andre materialer, og bruker skifer og stein til å gjøre byggene vakre og vedlikeholdsfrie. Hos Stoneart pågår en kontinuerlig utvikling av produktene for å forenkle monteringen og gi et enda mer naturtro og vakkert resultat.

Stoneart tilbyr ulike produkter for forblending av murer og vegger:

  • Steinpanel – vakre skifer- og steinbiter satt sammen i moduler som en enkelt og raskt kan montere.
  • Skifer og stein for tørrmuring og forblending. Enda mer “ekte”, men krever mye tid og en tålmodig og god håndtverker.
  • Skifer og granitt – elementer ferdig tilskjært for enkel montering.

Våre produkter finner du ved å trykke her.

Steinpanel

Elementene er bygget opp av naturstein satt sammen av fagfolk på ferdige moduler. Steinene ligger i sement med armeringsnett. Brukes til vegger, murer og piper ute og inne. Forskjellen ligger i detaljene, som sammensetning av elementet og utvelgelse av steinen elementet bygges med. Stonearts unike system der vi bryter horisontale striper. Til sammen gir dette et mer naturtro og vakrere resultat enn andre produkter i markedet.

Steinpanel inne

Steinpanel er et flott dekorelement. Bruksområdene er mange; over kjøkkenbenk, brannmur, vegg på bad etc. Denne produktserien er Epoxy-limt, og bygger og veier derfor mindre enn våre steinpanel.

Tørrmur / Fasadestein

Før vi fikk betong og Leca, ble murene bygget opp av store naturstein. Stein en fant i naturen, og ikke kostet mer enn jobben med å få det på plass. Lett var det ikke og det var vanskelig ikke å få setninger som gjorde husene skjeve. Men vakkert var det.

Stoneart har naturstein til forblending av vegger og murer som gir det samme utseende.

Heller på vegg

Stein – skifer og granitt, finnes i mange former og formater. Hvert av disse formatene gir et eget uttrykk. Også med monteringen kan en skape noe “nytt”.

Noen spørsmål? Kontakt oss her.

Kirkebygg

Sted:
Norge

År:
2010-2016

Produkter:
Stoneart koksgrå firkant

Bragernes Kirke

Bragenes kirke fra 1871 fikk renovert skifertaket
i 2010. Mye av skiferen kunne gjenbrukes og ble
komplettert av Stoneart grå skifer i samme format.
Lappskifer 30×50 cm.

Skedsmo Kapell

Skedsmo kapell ble renovert i 2014. Den fikk ny
firkantskifer i Stoneart grå 40×40 format.

Horten Metodistkirke

I Storgata i Horten ligger metodistkirken. Bygget
i 1875 og renovert med nytt skifertak i 2014.
Stoneart grå lappskifer 30×50 cm.

Larvik Kirke

I 2016 ble det gjennomført et restaureringsarbeid av taket på Larvik kirke. På Larvik kirke var undertaket i malmfuru, med lektene slått rett på. Det var laget spor i takbordene for å føre fuktighet videre ned til takfoten. Det var hverken takpapp eller sløyfer for lufting og drenering slik vi bruker i dag. Taket holdt i 156 år!

Se mer om prosjektet her >>

Stasjonsbygg

Sted:
Norge

År:
2013-2016

Produkter:
Stoneart koksgrå firkant

Bryn Stasjon

Bryn stasjon er en jernbanestasjon på Oslos østkant. Stasjonen var fra Hovedbanens åpning i 1854 et togstopp for å sette til bremser på vogner før den bratte utforkjøringen ned mot Oslo, I 1860 ble Bryn fullverdig stasjon med mulighet for å sende togmeldinger og foreta kryssinger. Den første ekspedisjonsbygningen var en liten trebygning som lå på østsiden av sporet, den ble erstattet av en større murbygning rundt 1880. Utbyggingen av godssporet Loenga Alnabrulinjen krevde at et tredje spor ble lagt nær veggen på ekspedisjonssiden av bygningen, og en ny stasjon ble derfor oppført på vestsiden av sporet i 1904. Bygningen fra 1880 ble bygget om til stasjonsmesterbolig, senere utleiebolig for NSB-ansatte. Fra 1993 har Norsk Jernbaneklubb hovedkvarter i bygningen. Bygningen fikk ny Stoneart grå firkantskifer i 2013.

Soknedal Stasjon

Soknedal stasjon er en jernbanestasjon i Soknedal i Midtre Gauldal kommune, den ble offisielt åpnet 1921 da Dovrebanen sto ferdig. Stasjonsanlegget er tegnet av NSBs arkitektkontor Jens Flor og Gudmund Hoel. Anlegget har status som vernet. Det ble montert ny Stoneart koksgrå firkantskifer i 2016.

Roa Stasjon

Roa stasjon ble åpnet i 1909 da Bergensbanen ble åpnet. Roa stasjon er forgreningsstasjon mellom Gjøvikbanen og Roa – Hønefossbanen som knytter Gjøvikbanen sammen med Bergensbanen. Stasjonsbygningen fikk ny Stoneart lappskifer i 2013.

Jaren Stasjon

Jaren stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen liggende på Jaren i Gran kommune. Stasjonen er endestasjon for lokaltogene på Gjøvikbanen, og betjenes også av regionstoget mellom Oslo S og Gjøvik. Gjøvikbanen ble åpnet til Jaren i 1900, og ble forlenget til Gjøvik 2 år senere. Frem til 1957 var stasjonen grenstasjon for Røykenvikbanen. Det ble lagt ny Stoneart grå lappskifer på sidebygningen i 2013.

Oppdal Stasjon

Oppdal stasjon er en av de mange vakre stasjonsbygningene fra jernbanens utbygging i forrige århundre. Det pågår kontinuerlig arbeid for å sikre disse bygningene for ettertiden. I 2014 ble det foretatt en større renovering på Oppdal stasjon. Den opprinnelige takskiferen, trolig av lokal opprinnelse, var forvitret og kunne ikke gjenbrukes. Stoneart koksgrå takskifer i 40×40 format ble valgt.

Skifer ved sjøen

Sted:
Vestfold

År:
2021

Produkter:
Lys Oppdal bruddskifer
Stoneart koksgrå 40×40

På denne fantastiske hytta ved Vestfold-kysten er det lagt skifer på tak og uteplass. Denne hytta var først renovert og fikk skifertak i 2014 – så ble skiferplattingen lagt sommeren 2021.

På videoen til høyre ser du hvordan du kan enkelt legge en skiferplatting på en ettermiddag.

Torvtak eller skifertak?

Skifertak er et godt alternativ til torvtak. Begge har lange tradisjoner i norske byggeskikk. Torvtak har i dag spesielt stor utbredelse på fjellhytter. Likheten ligger i tradisjonene, men der slutter likheten.

Legging av Torvtak

Torvtak på fjellet

Vekt

Tekking med torv stiller spesielle krav til takkonstruksjonen. I tillegg til vekten av torvlaget, må man også ta hensyn til snølasten. Bærekonstruksjonen bør derfor beregnes og dimensjoneres spesielt. Vekten av 150 mm torv er ca. 130 – 300 kg/kvm, avhengig av nedbørsmengde, vanning og type torv.

Forventet levetid

Membran har forventet levetid opp til 30 år.

Vedlikehold

For å få et vakkert torvtak som holder seg år etter år, er det viktig med årlig vedlikehold. I løpet av det første vekståret vil taket etablere seg og du vil få et grønt og fint torvtak. Gresset som vokser opp vokser raskt og vokser seg høyt. Raigras er en ettårig art som etterlater seg mye dødt gress som må fjernes. Det er viktig at gresset slås, slik at de varige gressartene får god tilgang til lys og luft. Vann er også avgjørende for at frø skal spire. Det er derfor viktig at ikke taket står tørt i lengre perioder, men gjennomvannes jevnlig. Når taket er etablert, er det viktig med årlig vedlikehold. Det innebærer at en enten vår eller høst slår taket og fjerner død gress. I tillegg er det viktig å gjødsle taket. Det gjøres om våren like etter at snøen er gått eller ut på sommeren. Gjødsel tilfører jorden næring samt bidrar til å holde mosen borte fra taket. Det er også viktig å fjerne busker og trær. Disse skal ikke rives opp med roten, men klippes av med en rosesaks el. Det kan også være lurt og «lufte» taket slik at røttene får tilgang til luft. Det gjøres ved bruk av ei jern rive som stikkes i jorden med små mellomrom og rugges frem og tilbake.

Gammelt torvtak i Hemsedal

Legging av Skifertak

Skifertak på fjellet

Vekt

Ca. 40 kg pr kvm.

Undertak

Takpapp av god kvalitet (skal holde i 100 år +), sløyfer og lekter, takfotbeslag.

Forventet levetid

> 100 år.

Vedlikehold

Nei – normalt ikke nødvendig.

Gammelt skifertak

Torvtakets historie

Tak kan ha vært tekket med never og jord i uminnelige tider. Jordgammer er essensielt sett never og torv over et reisverk. Antagelig ble langhusene fra forhistorisk tid vanligvis tekket slik, i hvert fall etter at klimaet ble kaldere i eldre jernalder, omkring 500 f.Kr. Strå, lyng og andre vekster kan også ha vært anvendt, buntet sammen i tykke lag. Da lafteteknikken ble importert østfra i vikingtiden og snart fortrengte stavverk som dominerende byggemåte, førte det neppe til endringer i så måte.

Gjennom middelalderen fortsatte de fleste hus å være tekket med torv. Tak som var for bratte, slik som på kirker og naust, ble helst tekket med bord eller spon, mens skifer kunne bli brukt til fjells, og bly på noen få kirketak. Men torvtak med never var regelen.

I bygdene var torvtak nesten enerådende til langt inn på 1700-tallet, med bordtak som et alternativ, særlig etter at oppgangssager kom i bruk. Bare i sentrale flatbygder nær byene fikktegltak en viss utbredelse. Først omkring 1900 fulgte fjellbygdene og andre utkantstrøk etter, men da var alternativene flere, og ofte var det skifer, bølgeblikk, flis eller papp som erstattet torvtekking. Også i byene hadde bolighus vanligvis torvtak i middelalderen og de neste 100-200 årene. På det eldste kobberstikket av Bergen fra omkring 1580 avbildet Hieronymus Scholeus småfe beitende på mange hustak, og det tyder på at både disse og mange andre tak må ha vært tekket med torv.

På 1600- og 1700-tallet fant importert teglstein veien til byenes tak, mest på rike borgeres hus og på offentlige bygninger. I Christiania ser det ut til at kong Christian IVs påbud om tegltekking ble konsekvent håndhevet allerede rett etter at byen ble flyttet i 1624, men i Trondheim hadde nær 30 % av bolighusene torvtak ved branntakseringen i 1766. Valg av tekkemåte var tydelig et spørsmål om økonomi og sosial posisjon; det var stort sett bare småkårsfolk i små hus med lav takst som bodde under torv- eller bordtak. Ennå et stykke inn på 1800-tallet var mange småhus der og i andre byer tekket med torv eller bare bord. Større utbredelse fikk tegltakene først da norske teglverk for alvor ble etablert på slutten av 1700-tallet.

Bygder som ennå brukte torvtak ved inngangen til 1900-tallet gikk etter hvert over til andre tekkematerialer, men overgangen tok tid. I Hornindal var det ennå i 1933 torv på ¾ av alle tak. Etter hvert ble skifer, spon og flis eller stikker mer utbredt, deretter bølgeblikk og papp, og så fulgte betongtakstein, bølgeeternitt og nye platematerialer av metall eller plast.

Men nettopp mens torvtak som en dagligdags foreteelse var i ferd med å bli borte, fikk skikken et brått oppsving. Nasjonalromantikken omkring 1900 åpnet to nisjer for overlevelse. Den en var friluftsmuseene og kulturminnevernet med de fredede husene, den andre var hyttene som byfolk med begeistring for natur og friluftsliv skaffet seg.

Omkring 1950 var kontinuiteten i den eldgamle torvtakstradisjonen brutt. Nye tak ble knapt lagt med torv på alminnelige bruksbygninger, selv om noen ble holdt ved like. Men på hus vernet som kulturminner ble torvtakene ansett som viktige, og det samme syntes mange hytteeiere. Mange av de tidligste fjellhyttene var dessuten bygdefolks avlagte stuer som byfolk kjøpte og flyttet, som en lettvint måte å skaffe seg husvære i naturen. Fra særtilfellene kulturminner og hytter begynte torvtakene å finne veien tilbake til den alminnelige husbyggingen. I de seneste tiårene er de blitt stadig mer vanlige på nye boliger og bruksbygninger, også i byene.

 Fra Wikipedia

Om skifertak

Skifertak er en gammel og god måte å tekke tak på, og har lang holdarhet. Gode skifertak vil derfor kunne ligge i mer enn hundre år med et minimum av ettersyn.

Skiferen finnes i flere former. Lappheller eller ruteskifer er mest vanlig. I eldre tid var det vanig å bruke skifer i ubearbeidet form. Skiferen er oftest grålig i fargen, men finnes i ulike valører.

Skifer er et tekkemateriale som var mye brukt på på 1800-tallet og helt til utpå 1950-tallet. Selv om skifertak nå opplever en renesanse, blir den i mindre grad brukt på nye hus. Aukrustsenteret i Alvdal er et godt eksempel på skiferbruk i nyere tid.

Kvalitet på skiferstein variere etter hvor den kommer fra.For å finne ut om skifersteinen er av god kvalitet, hard, kan man slå på den, gjerne med et stykke hardt tre. Skiferen skal ha god hard klang, ikke dump eller matt. En dump eller matt lyd kan indikere at steinen er porøs, og derfor lett kan brekkes.

Skiferstein, uavhengig av type, sorteres i tykkelser før den legges. Den tykkeste legges nederst mot takfoten, og den tynneste legges lengst mot mønet. Det er vanlig å dele skiferstein inn i fire tykkelser.

Skifersteinen ble opprinnelig lagt rett på troet (undertaket). I dag den blir den vanligvis lagt på lekter.

Fra Wikipedia

Binet Hotel Paris

Sted:
Paris

År:
2018

Produkter:
Cupaclad 101 Random

Binet Hotel er en innovativ, kreativ og moderne bygning som er designet med naturskifer. Et 4-stjerners hotel med restaurant, møterom, kontor og en «rooftop bar» som er dekt med fasadeskifer Cupaclad 101 Random.

Denne moderne bygningen var designet av arkitektfirmaet ECDM Architectes. Hotellet ligger i hjertet av Paris, ved siden av Porte de Montmartre, med en utrolig utsikt over Sacré-Cœur. Bygningen er designet til å se ut som en svart pil som peker mot Paris himmelen. Fasadeskiferen gir hotellet et elegant og moderne utseende med fokus på bærekraft.

Fasaden ble kledd med mer enn 30.000 høykvalitets skiferelementer. Designet som bruker CUPACLAD® 101 RANDOM gir bygningen et mer dynamisk «look» med variasjon på formater (50×25, 50×20 og 50×15).

Utradisjonelt – Nytt og spennende

Sted:
Larvik

År:
2017

Produkter:
Stoneart koksgrå firkant

På høyden over Stavern troner dette spennede bygget tegnet av arkitekt Rune Breili. Han har utfordret byggherren på form og materialer. Byggherren tok utfordringen og har skapt et unikt hjem. Materialene er valgt for minimalt vedlikehold. Isolasjon, energistyring og solvarme, gjør huset til ”eksportør” av energi.

De skrå veggene er dekt med en kraftig og stor takskifer fra Stoneart.

Byggefelt – Skape helhet

Sted:
Rælingen Kommune

År:
2017

Produkter:
Stoneart grå firkant

Utbygger av dette boligområdet ønsket en enhetlig og eksklusiv profil. Området ligger på en høyde med de beste solforhold og utsikt mot Øyern, med kort avstand til Lillestrøm og Oslo. Det ble satt føringer på byggestil, materialvalg og farger.

Det ble valgt et stort format (50×50 cm) på takskiferen. Formatet passer til de mange store flatene og gir boligene et eksklusivt preg.