Lyst til å bygge skifertak på tømmerhytta? Her kan du se et bygningsprosjekt fra fjellet som kan gi deg en god inspirasjon.
Et skifertak har en enestående kvalitet, er vedlikeholdsfritt og beskytter mot vær og vind i mange generasjoner. Et vakkert tak med et spill som endrer seg med lyset og årstidene. Et skifertak gjenspeiler holdninger til estetikk, kvalitet og miljø.
I Eggedal ved Norefjell ligger denne vakre eiendommen. Naturprodukter i vakker foreninga. To av byggene har fått rektangulær skifer på taket. Et tradisjonelt og gammelt format som passer alle bygg. Formatet gjør at det er stor overlapp – noe som gjør det godt rustet for store snømengder.
Uansett sesong og vær, skiferen er like fin. Spillet vil skifte med lyset, årstidene og fargen på himmelen. Her er det lagt mye arbeid i detaljene.
Skiferen er lagt ut over gavl. Noe som var vanlig før en fikk tette undertak. Regnet blåser av og en unngår fuktighet og råteskader. I mønet legger skiferen på «vindsiden» over skiferen på den andre siden. Tømmerstokken gjør jobben som snøfanger, festet på solide snøfangerkonsoll.
Ekte og vakkert
Rektangulær takskifer levers i flere størrelser. Her er det formatet 25×40 cm som gir 22 stein pr kvm. Et større format på 30×50 har ca 14 stein pr kvm og vil gi bygget et noe annet preg. På gamle bosettinger ser en ofte forskjellige formater på byggene. Rektangulær, firkant og lapp i ulike størrelser.
Takskifer er Stonearts viktigste produkt. Et produkt vi er spesielt glad i. Vi har levert mange hundre tusen kvadratmeter til private og offentlige bygg. Ny og brukt takskifer. Norsk og importert. Det har gitt oss erfaring og kunnskap. Vi jobber sammen sammen med taktekkere som har langt mer kunnskap om legging enn oss. Med dem kan vi diskutere problemstillinger og muligheter. Vi lærer stadig noe nytt. Vi deler gjerne kunnskapen så flere kan få glede av et flott skifertak.
Stoneart har god kunnskap om formatene, størrelsene og leggeteknikker. Vi deler gjerne vår kunnskap. Kontakt oss her.
Ventilert skiferfasade er et velegnet system for de fleste bygningsprosjekter, i dette innlegget finner du en beskrivelse av dens egenskaper. Et bærekraftig materiale med mange arkitektoniske muligheter. Installasjonen er enkel og rask – krever ingen spesialkompetanse eller utstyr. Vil du vite hvordan en ventilert skiferfasade fungerer og hvilke fordeler det gir? Fortsett å lese.
En dårlig isolert fasade medfører betydelig energitap i private boliger og offentlige bygg. En ventilert skiferfasade vil bidra til bedre energiutnyttelse både sommer og vinter. Kombinert med utvendig isolering vil en få en termisk og akustisk isolasjon som vil gi bedre inneklima og bomiljø.
Innholdsfortegnelse
1.0 Hvordan fungerer en ventilert skiferfasade? 1.1 Bæreveggen 1.2 Luftsirkulasjon 1.3 Hva gir enegi effektivisering? 1.4 Isolasjonslag
2.0 Skiferfasade ved renovering og oppussing
3.0 Fordeler med skiferfasade 3.1 Unngå kondens og fuktighet 3.2 Forleng fasadens levetid 3.3 Reduserer erosjon of sprekkdannelse 3.4 Bedrer termisk og akustisk isolasjon 3.5 Øker energieffekten 3.6 Lite eller ikke noe vedlikehold 3.7 Øker byggets verdi
1.0 Hvordan fungerer en ventilert skiferfasade?
Systemet festes på den underliggende konstruksjonen av betongelementer eller trestendere. Det er ikke være nødvendig å fjerne kledning så lenge en får godt feste i bærelager. Normalt festes systemet på en vertikal lekt, men perforering i aluminiumslektene gjør at de kan monteres direkte på bakveggen og bygge totalt med skifer og lekter ca 55 mm.
Der det er ønskelig, kan det legges isolasjon på utsiden av eksisterende kledning. Flere isolasjonsleverandører har produkter som er tilpasset CUPACLAD®fasadesystemer. Rockwool Redair er ett eksempel. Dette gir en enkel og kostnadseffektiv utvendig isolering av bygget.
1.1 Bæreveggen
Bæreveggen kan være av tre, teglstein, Leca, betong etc. Bæreveggen må være stabil og tåle vekten av fasadeskiferen. Lektesystemet festes til bæreveggen med egnet festemateriell. Vekten på fasadesystemet med skifer, skinner, og skruer/klips/kroker er ca 25 kg pr m2. Vekten varierer noe med leggesystem og skiferens tykkelse.
1.2 Luftsirkulasjon
Det skal være åpning i topp og bunn av fasaden for å sikre jevn luftsirkulasjon. Åpningene må forhindre vanninntrenging og være drenerende for å beskytte bakenforliggende fasade og isolasjon. Den nedre åpningen skal også forhindre inntrengning av skadedyr.
Den øver åpningen må sikrer at vann ikke trenger inn mens den gir rom nok til å få god ventilasjon.
For å sikre god luftsirkulasjon, bør det være en åpning på minst 2 cm. Åpningen for luftgjennomstrømning tilpasses størrelsesmessig fasadens høyde.
1.3 Hva gir energi effektivisering?
Et resultat av temperaturforskjellene vil gi en naturlig konveksjonseffekt – “pipe effekt” – i hulrommet mellom bakenforliggende fasade/isolasjonslag og den utvendige skiferkledningen. Om sommeren vil varm luft stige opp og kjøligere luft trekkes inn fra nedsiden. Om vinteren vil ikke temperaturforskjellen gi samme luftstrøm og bistå til at isolasjonslaget gir god effekt inne i bygningen. Denne “pipe-effekten” hindrer oppheting om sommeren og bidrar til varm og stabil innvendig temperatur gjennom vinteren.
Ventilert skiferfasade – Beskrivelse og egenskaper
Den konstante luftsirkulasjonen fra utsiden til innsiden av hulrommet, er vesentlig for å sikre best mulig effekt av skiferfasaden.
1.4 Isolasjonslag
På eldre bygg gir utvendig etterisolering fordeler både installasjonsmessig og på effekten som oppnås. Utvendig ventilert fasade vil reduserer problemer med fuktighet. Innvendig installasjon kan være komplisert og reduserer bruksarealet.
På nye bygg kan skiferfasaden monteres direkte på den isolerte bygningskroppen. Systemet kan bygge helt ned til ca 5.5 cm med en vekt på ca 25 kg pr kvm.
Det er mange isolasjonstyper og tykkelser med ulik isolasjonsevne å velge blant. Rockwool Redair er et system egnet for våre løsninger.
2.0 Skiferfasade ved renovering og oppussing
Ny skiferfasade er gjennomførbart og velegnet på de aller fleste eldre bygg. Vanligvis vil en fjerne eksisterende fasademateriale, få bort eventuell fuktighet før fasadeskiferen monteres. Der det er hensiktsmessig kan man i prosessen etterisolere bygningskroppen under fasadeskiferen og få et bygg med høyere energiklasse.
3.0 Fordeler med skiferfasade
Egenskapene og funksjonene ved en skiferfasade er mange. Her er syv av dem som vil være gjeldende når du velger løsningen til ditt hjem eller næringsbygg.
3.1 Unngå kondens og fuktighet
Fasadeskifer reduserer kondens og fuktighet. Kontinuerlig luftsirkulasjon på innsiden av skiferen fungerer som ekstra beskyttelse og filtrerer ut fuktighet som ellers kunne trenge inn i det underliggende fasadematerialet.
3.2 Utvid fasadens levetid
Luftstrømmen mellom skiferen og den bakenforliggende fasaden gjør at denne holdes tørr. Dette forlenger byggets levetid og forbedrer den innvendige luftkvaliteten.
3.3 Reduserer strukturelle bevegelser i bygget
Luften bak fasadeskiferen holdes mer stabil. Dette bidrar til å reduserer risiko for sprekker og andre strukturelle problemer. Reduksjon av raske temperaturendringer gjør konstruksjonen mindre utsatt for ekspansjon og sammentrekninger.
3.4 Forbedrer termisk og akustisk isolasjon
Når en legger isolasjon bak fasadeskiferen, vil både isolasjonsevnen og støynivået bli vesentlig forbedret. Det har helsemessig betydning å redusere støynivå som kan gi symptomer som stress og tretthet. I tillegg vil en få bort trekk forårsaket av kuldebroer i eldre bygg.
3.5 Bedre energieffektiviseringen
En skiferfasade gir bedre kontroll over oppvarmingen i vinterhalvåret og enklere kjøling om sommeren. Det bedrer luftkvaliteten og gir energibesparelser.
Enova har «Oppgradering av bygningskroppen» som satsningsområde for boliger fra 80-tallet eller tidligere. En kan få inntil 150′ i støtte. Se her >>
3.6 Lite eller ikke noe vedlikehold
En skiferfasade vil kreve lite eller ikke noe vedlikehold. Naturproduktet skifer har lang levetid og påvirkes lite av klimatiske skifter og ytre forhold.
3.7 Øker byggets verdi
Investering i skiferfasade er lønnsomt takket være fasadens holdbarhet, energieffekt og lave vedlikeholdskostnader. Et godt valg både på nybygg og i renoveringsprosjekter.
En skiferfasade er en bærekraftig fasade. Et naturmateriale, utvunnet og foredlet på tradisjonell måte, uten tilsetninger. Vakkert og varig!
Vil du dra nytte av disse fordelene og velge et bærekraftig og effektiv fasadesystem? CUPACLAD® levert av Stoneart er et moderne bærekraftig materiale som kombinerer skiferens holdbarhet på en vakker fasade. Kontakt oss!
Cupa Pizarras SA. 1 av 3 skiferheller som monteres i verden kommer fra Cupa Pizarras, et selskap med mer enn 100 års historie og som nå er ledende i produksjon og produktuvikling av naturskifer. Cupa Pizarras har 16 egne skiferbrudd og 22 produksjonsenheter som leverer skifer til 120 skifertak hver dag.
Stoneart AS tilbyr naturskifer til prosjekter i Norge og våre naboland. Vi har hovedkontor i Larvik der vi finner Norges nasjonalstein – Larvikitt og et stort miljø rundt naturstein. Med produkter fra Norge og utlandet bidrar vi til å utvikle det norske steinmarkedet. Gjennom fokus på kunnskap, kvalitet og godt håndverk, har vi blitt Gasellebedrift 5 år på rad.
Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte.
Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.
Kanskje har begrepet «naturstein» dukket opp for å skille dette fra bygningsmaterialer som noe uberettiget har tatt navnet stein. Som takstein (keramisk eller sementbasert produkt), teglstein (leire), murstein (sement) og Lecastein (leire/sement).
I eldre tider var naturstein det viktigste byggematerialet i våre hus og driftsbygninger. Blokker av stein ble stablet opp til en grunnmur før veggene ble reist. Ildsted og pipe ble murt opp med naturstein og taket ble tekket med skifer. Slik var våre første bygg.
I dag bygger vi med andre materialer, og bruker skifer og stein til å gjøre byggene vakre og vedlikeholdsfrie.
Om «naturstein» fra Wikipedia:
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler. Bergartene karakteriserer steinmaterialet i naturen og er relativt klart definert og kartlagt, selv om grensene mellom den kan være flytende på grunn av ofte sterk blanding av mineraler og bergarter. Læren om bergartene kalles petrologi, som omfatter de bergartdannende prosessene i og på overflaten av jorden, men mest klassifikasjonen av bergartene ut fra strukturen og hvilke mineraler de er bygd opp av.
Bergarter er dannet av mineraler og materiale fra eldre forvitrede bergarter, og er kjemisk sammensatt. Men også kalkrike rester fra dyr (Kalkstein og marmor) kan inngå i en bergart. Det er måten bergarten er blitt dannet på og sammensetningen av mineralene som gir bergartene forskjellige egenskaper.
Det skilles mellom tre hovedgrupper av bergarter, ut fra hvordan de har blitt dannet.
Magmatiske bergarter
Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller vulkanske bergarter, er bergarter som har blitt dannet ved størkning av magma fra jordens indre. Dette kan skje på jordoverflaten i forbindelse med vulkanisme hvor hurtig størkning danner finkornete dagbergarter. Mineralkornene kan gripe inn i hverandre i mønster, som f.eks i granitt. Bergarter som størkner i sprekker eller ganger nær overflaten blir grovkornede gangbergarter. Bergartene kan også bli dannet ved at magma størkner ned i jordskorpen et godt stykke under overflaten, og kalles da dypbergarter. De grupperes i Streckeisens klassifikasjonssystem etter sitt inhold av henholdsvis kvarts, alkalifeltspat, plagioklasfeltspat, feltspatoider, og mafiske (mørke) mineraler.
Sedimentære bergarter
Sedimentære bergarter, også kalt avsetningsbergarter eller lagbergarter, er bergarter som har blitt dannet ved avsetning (sedimentering) av mineraler og gamle bergartsfragmenter. I disse bergartene er mineralkornene presset og kittet sammen, som i sandstein eller skifer. Dette skjer for det meste på bunnen av vann (havbunn), men avsetningen kan også ha skjedd ved vind på land.
Metamorfe bergarter
Metamorfe bergarter, også kalt omdannede bergarter eller forvandlingsbergarter, er bergarter som er dannet på nytt av en eller flere bergarter. Omdanningen (metamorfosen) skjer når en bergart (eller flere) blir utsatt for høyt trykk og temperatur, slik at den smelter. Bergarten vil da bli omstrukturert og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. En metamorf bergart er dannet fra magmatiske- eller sedimentære bergarter, eller fra en blanding av begge. Mineralkornene fliker seg oftest inn i hverandre slik som i magmatiske bergarter, dette ser vi for eksempel i den metamorfe bergarten gneis.
Stoneart holder på med naturstein. Produkter med opprinnelse i naturen. Dannet gjennom milloner av år, under helt andre klimatiske forhold enn i dag. Lenge før menneskene begynte å sette sine fotavtrykk på jorden.
På stoneart.no finner du produkter til tak, vegg og gulv – ute og inne. Vi har valgt denne inndelingen fordi den samsvarer med vår definisjon av naturstein: Materialer som vi bruker i bygningsmessige sammenhenger.
Naturstein til forblending
Naturstein – Vårt viktigste byggemateriale
Naturstein er et begrep som brukes mye, men som er noe udefinert. Mange mener byggverk i skifer og granitt – tradisjonsrike byggematerialer for norske forhold. Det passer med vår natur og vår kultur, er tidløst, varig og vakkert. I eldre tid utgjorde skifer og stein selve byggmateriale i våre hus og driftsbygninger. Stein ble stablet opp til en grunnmur, før veggene ble reist. Brannmur og pipe ble murt opp av egnede emner, og skiferen ble lagt på taket. Slik var våre første bygg.
I dag bygger vi med andre materialer, og bruker skifer og stein til å gjøre byggene vakre og vedlikeholdsfrie. Hos Stoneart pågår en kontinuerlig utvikling av produktene for å forenkle monteringen og gi et enda mer naturtro og vakkert resultat.
Stoneart tilbyr ulike produkter for forblending av murer og vegger:
Steinpanel – vakre skifer- og steinbiter satt sammen i moduler som en enkelt og raskt kan montere.
Skifer og stein for tørrmuring og forblending. Enda mer “ekte”, men krever mye tid og en tålmodig og god håndtverker.
Skifer og granitt – elementer ferdig tilskjært for enkel montering.
Elementene er bygget opp av naturstein satt sammen av fagfolk på ferdige moduler. Steinene ligger i sement med armeringsnett. Brukes til vegger, murer og piper ute og inne. Forskjellen ligger i detaljene, som sammensetning av elementet og utvelgelse av steinen elementet bygges med. Stonearts unike system der vi bryter horisontale striper. Til sammen gir dette et mer naturtro og vakrere resultat enn andre produkter i markedet.
Steinpanel inne
Steinpanel er et flott dekorelement. Bruksområdene er mange; over kjøkkenbenk, brannmur, vegg på bad etc. Denne produktserien er Epoxy-limt, og bygger og veier derfor mindre enn våre steinpanel.
Tørrmur / Fasadestein
Før vi fikk betong og Leca, ble murene bygget opp av store naturstein. Stein en fant i naturen, og ikke kostet mer enn jobben med å få det på plass. Lett var det ikke og det var vanskelig ikke å få setninger som gjorde husene skjeve. Men vakkert var det.
Stoneart har naturstein til forblending av vegger og murer som gir det samme utseende.
Naturstein – materialer fra naturen
Heller på vegg
Stein – skifer og granitt, finnes i mange former og formater. Hvert av disse formatene gir et eget uttrykk. Også med monteringen kan en skape noe “nytt”.
Bragenes kirke fra 1871 fikk renovert skifertaket i 2010. Mye av skiferen kunne gjenbrukes og ble komplettert av Stoneart grå skifer i samme format. Lappskifer 30×50 cm.
Skedsmo Kapell
Skedsmo kapell ble renovert i 2014. Den fikk ny firkantskifer i Stoneart grå 40×40 format.
Horten Metodistkirke
I Storgata i Horten ligger metodistkirken. Bygget i 1875 og renovert med nytt skifertak i 2014. Stoneart grå lappskifer 30×50 cm.
Larvik Kirke
I 2016 ble det gjennomført et restaureringsarbeid av taket på Larvik kirke. På Larvik kirke var undertaket i malmfuru, med lektene slått rett på. Det var laget spor i takbordene for å føre fuktighet videre ned til takfoten. Det var hverken takpapp eller sløyfer for lufting og drenering slik vi bruker i dag. Taket holdt i 156 år!
Bryn stasjon er en jernbanestasjon på Oslos østkant. Stasjonen var fra Hovedbanens åpning i 1854 et togstopp for å sette til bremser på vogner før den bratte utforkjøringen ned mot Oslo, I 1860 ble Bryn fullverdig stasjon med mulighet for å sende togmeldinger og foreta kryssinger. Den første ekspedisjonsbygningen var en liten trebygning som lå på østsiden av sporet, den ble erstattet av en større murbygning rundt 1880. Utbyggingen av godssporet Loenga Alnabrulinjen krevde at et tredje spor ble lagt nær veggen på ekspedisjonssiden av bygningen, og en ny stasjon ble derfor oppført på vestsiden av sporet i 1904. Bygningen fra 1880 ble bygget om til stasjonsmesterbolig, senere utleiebolig for NSB-ansatte. Fra 1993 har Norsk Jernbaneklubb hovedkvarter i bygningen. Bygningen fikk ny Stoneart grå firkantskifer i 2013.
Soknedal Stasjon
Soknedal stasjon er en jernbanestasjon i Soknedal i Midtre Gauldal kommune, den ble offisielt åpnet 1921 da Dovrebanen sto ferdig. Stasjonsanlegget er tegnet av NSBs arkitektkontor Jens Flor og Gudmund Hoel. Anlegget har status som vernet. Det ble montert ny Stoneart koksgrå firkantskifer i 2016.
Roa Stasjon
Roa stasjon ble åpnet i 1909 da Bergensbanen ble åpnet. Roa stasjon er forgreningsstasjon mellom Gjøvikbanen og Roa – Hønefossbanen som knytter Gjøvikbanen sammen med Bergensbanen. Stasjonsbygningen fikk ny Stoneart lappskifer i 2013.
Jaren Stasjon
Jaren stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen liggende på Jaren i Gran kommune. Stasjonen er endestasjon for lokaltogene på Gjøvikbanen, og betjenes også av regionstoget mellom Oslo S og Gjøvik. Gjøvikbanen ble åpnet til Jaren i 1900, og ble forlenget til Gjøvik 2 år senere. Frem til 1957 var stasjonen grenstasjon for Røykenvikbanen. Det ble lagt ny Stoneart grå lappskifer på sidebygningen i 2013.
Oppdal Stasjon
Oppdal stasjon er en av de mange vakre stasjonsbygningene fra jernbanens utbygging i forrige århundre. Det pågår kontinuerlig arbeid for å sikre disse bygningene for ettertiden. I 2014 ble det foretatt en større renovering på Oppdal stasjon. Den opprinnelige takskiferen, trolig av lokal opprinnelse, var forvitret og kunne ikke gjenbrukes. Stoneart koksgrå takskifer i 40×40 format ble valgt.
På denne fantastiske hytta ved Vestfold-kysten er det lagt skifer på tak og uteplass. Denne hytta var først renovert og fikk skifertak i 2014 – så ble skiferplattingen lagt sommeren 2021.
På videoen til høyre ser du hvordan du kan enkelt legge en skiferplatting på en ettermiddag.
Skifertak er et godt alternativ til torvtak. Begge har lange tradisjoner i norske byggeskikk. Torvtak har i dag spesielt stor utbredelse på fjellhytter. Likheten ligger i tradisjonene, men der slutter likheten.
Legging av Torvtak
Vekt
Tekking med torv stiller spesielle krav til takkonstruksjonen. I tillegg til vekten av torvlaget, må man også ta hensyn til snølasten. Bærekonstruksjonen bør derfor beregnes og dimensjoneres spesielt. Vekten av 150 mm torv er ca. 130 – 300 kg/kvm, avhengig av nedbørsmengde, vanning og type torv.
Forventet levetid
Membran har forventet levetid opp til 30 år.
Vedlikehold
For å få et vakkert torvtak som holder seg år etter år, er det viktig med årlig vedlikehold. I løpet av det første vekståret vil taket etablere seg og du vil få et grønt og fint torvtak. Gresset som vokser opp vokser raskt og vokser seg høyt. Raigras er en ettårig art som etterlater seg mye dødt gress som må fjernes. Det er viktig at gresset slås, slik at de varige gressartene får god tilgang til lys og luft. Vann er også avgjørende for at frø skal spire. Det er derfor viktig at ikke taket står tørt i lengre perioder, men gjennomvannes jevnlig. Når taket er etablert, er det viktig med årlig vedlikehold. Det innebærer at en enten vår eller høst slår taket og fjerner død gress. I tillegg er det viktig å gjødsle taket. Det gjøres om våren like etter at snøen er gått eller ut på sommeren. Gjødsel tilfører jorden næring samt bidrar til å holde mosen borte fra taket. Det er også viktig å fjerne busker og trær. Disse skal ikke rives opp med roten, men klippes av med en rosesaks el. Det kan også være lurt og «lufte» taket slik at røttene får tilgang til luft. Det gjøres ved bruk av ei jern rive som stikkes i jorden med små mellomrom og rugges frem og tilbake.
Legging av Skifertak
Vekt
Ca. 40 kg pr kvm.
Undertak
Takpapp av god kvalitet (skal holde i 100 år +), sløyfer og lekter, takfotbeslag.
Tak kan ha vært tekket med never og jord i uminnelige tider. Jordgammer er essensielt sett never og torv over et reisverk. Antagelig ble langhusene fra forhistorisk tid vanligvis tekket slik, i hvert fall etter at klimaet ble kaldere i eldre jernalder, omkring 500 f.Kr. Strå, lyng og andre vekster kan også ha vært anvendt, buntet sammen i tykke lag. Da lafteteknikken ble importert østfra i vikingtiden og snart fortrengte stavverk som dominerende byggemåte, førte det neppe til endringer i så måte.
Gjennom middelalderen fortsatte de fleste hus å være tekket med torv. Tak som var for bratte, slik som på kirker og naust, ble helst tekket med bord eller spon, mens skifer kunne bli brukt til fjells, og bly på noen få kirketak. Men torvtak med never var regelen.
I bygdene var torvtak nesten enerådende til langt inn på 1700-tallet, med bordtak som et alternativ, særlig etter at oppgangssager kom i bruk. Bare i sentrale flatbygder nær byene fikktegltak en viss utbredelse. Først omkring 1900 fulgte fjellbygdene og andre utkantstrøk etter, men da var alternativene flere, og ofte var det skifer, bølgeblikk, flis eller papp som erstattet torvtekking. Også i byene hadde bolighus vanligvis torvtak i middelalderen og de neste 100-200 årene. På det eldste kobberstikket av Bergen fra omkring 1580 avbildet Hieronymus Scholeus småfe beitende på mange hustak, og det tyder på at både disse og mange andre tak må ha vært tekket med torv.
På 1600- og 1700-tallet fant importert teglstein veien til byenes tak, mest på rike borgeres hus og på offentlige bygninger. I Christiania ser det ut til at kong Christian IVs påbud om tegltekking ble konsekvent håndhevet allerede rett etter at byen ble flyttet i 1624, men i Trondheim hadde nær 30 % av bolighusene torvtak ved branntakseringen i 1766. Valg av tekkemåte var tydelig et spørsmål om økonomi og sosial posisjon; det var stort sett bare småkårsfolk i små hus med lav takst som bodde under torv- eller bordtak. Ennå et stykke inn på 1800-tallet var mange småhus der og i andre byer tekket med torv eller bare bord. Større utbredelse fikk tegltakene først da norske teglverk for alvor ble etablert på slutten av 1700-tallet.
Bygder som ennå brukte torvtak ved inngangen til 1900-tallet gikk etter hvert over til andre tekkematerialer, men overgangen tok tid. I Hornindal var det ennå i 1933 torv på ¾ av alle tak. Etter hvert ble skifer, spon og flis eller stikker mer utbredt, deretter bølgeblikk og papp, og så fulgte betongtakstein, bølgeeternitt og nye platematerialer av metall eller plast.
Men nettopp mens torvtak som en dagligdags foreteelse var i ferd med å bli borte, fikk skikken et brått oppsving. Nasjonalromantikken omkring 1900 åpnet to nisjer for overlevelse. Den en var friluftsmuseene og kulturminnevernet med de fredede husene, den andre var hyttene som byfolk med begeistring for natur og friluftsliv skaffet seg.
Omkring 1950 var kontinuiteten i den eldgamle torvtakstradisjonen brutt. Nye tak ble knapt lagt med torv på alminnelige bruksbygninger, selv om noen ble holdt ved like. Men på hus vernet som kulturminner ble torvtakene ansett som viktige, og det samme syntes mange hytteeiere. Mange av de tidligste fjellhyttene var dessuten bygdefolks avlagte stuer som byfolk kjøpte og flyttet, som en lettvint måte å skaffe seg husvære i naturen. Fra særtilfellene kulturminner og hytter begynte torvtakene å finne veien tilbake til den alminnelige husbyggingen. I de seneste tiårene er de blitt stadig mer vanlige på nye boliger og bruksbygninger, også i byene.
Skifertak er en gammel og god måte å tekke tak på, og har lang holdarhet. Gode skifertak vil derfor kunne ligge i mer enn hundre år med et minimum av ettersyn.
Skiferen finnes i flere former. Lappheller eller ruteskifer er mest vanlig. I eldre tid var det vanig å bruke skifer i ubearbeidet form. Skiferen er oftest grålig i fargen, men finnes i ulike valører.
Skifer er et tekkemateriale som var mye brukt på på 1800-tallet og helt til utpå 1950-tallet. Selv om skifertak nå opplever en renesanse, blir den i mindre grad brukt på nye hus. Aukrustsenteret i Alvdal er et godt eksempel på skiferbruk i nyere tid.
Kvalitet på skiferstein variere etter hvor den kommer fra.For å finne ut om skifersteinen er av god kvalitet, hard, kan man slå på den, gjerne med et stykke hardt tre. Skiferen skal ha god hard klang, ikke dump eller matt. En dump eller matt lyd kan indikere at steinen er porøs, og derfor lett kan brekkes.
Skiferstein, uavhengig av type, sorteres i tykkelser før den legges. Den tykkeste legges nederst mot takfoten, og den tynneste legges lengst mot mønet. Det er vanlig å dele skiferstein inn i fire tykkelser.
Skifersteinen ble opprinnelig lagt rett på troet (undertaket). I dag den blir den vanligvis lagt på lekter.
Binet Hotel er en innovativ, kreativ og moderne bygning som er designet med naturskifer. Et 4-stjerners hotel med restaurant, møterom, kontor og en «rooftop bar» som er dekt med fasadeskifer Cupaclad 101 Random.
Denne moderne bygningen var designet av arkitektfirmaet ECDM Architectes. Hotellet ligger i hjertet av Paris, ved siden av Porte de Montmartre, med en utrolig utsikt over Sacré-Cœur. Bygningen er designet til å se ut som en svart pil som peker mot Paris himmelen. Fasadeskiferen gir hotellet et elegant og moderne utseende med fokus på bærekraft.
Fasaden ble kledd med mer enn 30.000 høykvalitets skiferelementer. Designet som bruker CUPACLAD® 101 RANDOM gir bygningen et mer dynamisk «look» med variasjon på formater (50×25, 50×20 og 50×15).
Meld deg på vårt nyhetsbrev for tips og råd, nyheter innen skiferbransjen, samt eksklusive tilbud!
– Produktnyheter først: Bli den første til å vite om nye produkter. – Eksklusive tilbud: Få tilgang til spesialtilbud og rabatter. – Inspirasjon og tips: Motta inspirerende ideer og praktiske tips.
Ved å melde deg på, godtar du vår Personvernerklæring og samtykker til å motta markedsføring fra Stoneart.
