Bruddskifer – tilpasning med skifersaks, skiferkniv eller vinkelkutter?

Bruddskifer – tilpasning med skifersaks, skiferkniv eller vinkelkutter? Her er våre argumenter for hvorfor vi mener at en skal bruker skifersaks eller skiferkniv.

Skiferen er et naturprodukt som er hentet ut av berget med hammer og meisel. Når du skal tilpasse bruddskiferen vil en beholde det naturlige preget. Utnytte mest mulig av skiferhelle. Dette gjør ethvert skifergulv unikt. Det finnes ikke to som er like. 

Som med alt annet håndverk, blir en bedre når en har trening. Skal du gjøre dette første gang, kan du kompensere manglende trening med å bruke god tid. I forhold til en trenet skiferlegger, vil du nok  få høyere svinn. Men det er et morsomt arbeid, og det er fullt mulig å få et godt resultat som nybegynner.

Det er ingen «lov» som sier hvordan et bruddskifergulv skal tilpasses med linjer, kryss og proporsjoner. Men det er noen regler som definerer godt håndverk. Det kommer vi tilbake til lenger ned.

Bruddskifer tilpasning med skifersaks skiferkniv eller vinkelkutter

Gammel skifersaks. Fra «Stein og Brød» – Skifernæringa i Alta fram til 1940 av Henry Minde

Du trenger verktøy for å tilpasse bruddskiferen. Det er flere alternativer:

Vinkelkutter

En vinkelkutter med diamantblad skjærer seg greit gjennom skiferen. Men det støver. Og bråker. Og du får en skarp kant som bryter med den naturlige overflaten. Det er lett å få varmgang som gjør at skiferen «brenner» og kan få en hvit kant og svekke den naturlige strukturen.

Støvet kan være skadelig. Viktig å beskytte seg med maske/munnbind. I bystrøk kan støyen være til sjenanse og en risikerer å måtte vaske både eget og naboens bygg. Støy kan være til sjenanse. Husk å ta hensyn og bruk hørselvern.

Ved noen tilpasninger vil en velge en vinkelkutter. Som tilpasning mot en stolpesko, som du kan se under.

Noen ganger er det praktisk å bruke vinkelkutter. Som ved tilpasning mot en stolpesko.

Skifersaks

Skifersaks er et verktøy skiferdriverne har brukt i minst 170 år. En massiv støpejernskonstruksjon der en beveger det ene bladet mens det andre står i ro. Saksa har et skråstilt blad – stor avstand mellom bladene ytterst som smalner inn lenger inn. Det gjør at du kan klippe tykk skifer – som krever stor avstand – og tynn uten å stille om saksa.

Skifersaks som denne er et godt og mye brukt verktøy for tilpasning av skifer. Tidligere noe en fikk smeden til å lage, men kan fremdeles kjøpes. Prisen ligger på ca 20.000 pluss frakt. Ta kontakt med Stoneart.

Det kreves trening og bli god med skifersaks. Det kan være et tungt arbeid. Men det bråker og støver lite og du får en flott naturkant på bruddskiferen. Med skifersaks former du linjer, buer og hjørner. Du får en sterkere og bedre fuge på støpte flater enn om du bruker vinkelkutter.

Du gjør det enklere for deg selv ved å bruke tykkelsejustert skifer. Selges av Stoneart i 15, 20 og 25 mm tykkelse – for ulike underlag.

I Stoneart bruker vi elektrisk skifersaks i produksjon av ferdig tilpasset bruddskifer. Den fungerer på samme måten, men en slipper å løfte bladet som beveger seg med jevn hastighet. Hos Stoneart har vi også tilkoblet avsug for fjerning av støv etter klippingen.

Skifersaksa gir en naturlig kant og gir sterke fuger.

Skiferkniv

Skiferkniv også kalt «slamsejern», gir fine naturlig kanter på bruddskiferen. Fint å bruke for siste justering av fugene. Viktig med godt underlag. En hammer brukes for å slå på kniven som ligger på skiferen. Gå fra kanten av skiferhelle og ta det i flere omganger om det er mye som skal fjernes.

Skiferkniv er et rimelig verktøy og relativt enkelt å bruke. Selges av Stoneart.

Skiferkniv er et enkelt og godt verktøy.

Ingen lover, men noen «regler»

«Smaken er som baken – delt»! Bruddskifer er en råvare som som kan formes må mange måter. Den enkelte skiferlegger har sin egen stil. Du kan se forskjeller på:

  • formen – rette kanter eller buer
  • proporsjonene – forskjell på største og minste helle
  • linjene – lengen og formenfugeavstand
  • verktøyet – formet med skifersaks/skiferkniv eller vinkelkutter/sag

Stoneart leverer ferdig tilpasset bruddskifer fra vår produksjon på Otta. Her har kunnskapen og håndverket blitt til gjennom generasjoner. Stilen er klassisk buet. Med en variasjon i fugene som et naturprodukt skal ha.

De 6 figurene kommer fra Minera Skifer AS.

Stoneart produksjon: Lys Oppdal storbrudd er en til to heller per kvadratmeter. Denne sorteringen har en grov overflate og gir et massivt uttrykk.

Stoneart produksjon: Mørk Oppdal flisemner har jevn overflate og gir et vakkert spill.

Stoneart produksjon: Otta Pillarguri er en unik skifer. Legger du den på tak eller fasade, vil den over tid få en rustfarge. På støp eller i løsmasser vil det bli lite endring av farge. Legg merke til kryss, form og fugebredde.

Andre kulturer – andre tradisjoner

Rundt middelhavet brukes mye mindre skiferemner. Den legges som et «puslespill» uten tilpasning og tettes med fuger av ulik bredde.

Skifertradisjonen i Sverige skiller seg fra den norske. I tilpasning av hellene kan en finne vinkler of stor variasjon i fugebredde.

Det er mange skiferleggere med bakgrunn fra andre kulturer. Ulike varianter av buer, kryss og proporsjoner.

TIPS! Skal du få en håndverker til å legge bruddskifer for deg – be om referanser fra tidligere prosjekter. Måten bruddskiferen legges kan variere mye fra håndverker til håndverker. Skal du bli fornøyd, må du få det DU forventer! Lykke til.

Om du har noen spørsmål, vennligst kontakt oss her.

Historien om skifer

Historien om norsk skifer er lang og omfattande. Altaskifer har i flere hundre år blitt brukt som byggmateriale i store deler av Norge, og er ettertraktet også andre steder i verden. I dag eksporteres en tredjedel av skiferen.

Altaskifer er en hard og slitesterk skifer – hardere enn marmor, sandstein og granitt som er brukt i byggverk i store deler av verden. Det gjør den ekstra godt rustet til å tåle høststormene, frost og store snømengder. Den har et vakkert spill og en naturlig overflate som vil være til glede i mange generasjoner.

Etter bybrannen i Ålesund i 1904 ble det brukt mye altaskifer i gjenoppbyggingen av byen. I dag fremstår byen som en flott, ærverdig by med lang historie, og de vakre takene gir byen særpreg. De fleste takene har ligget der siden den gang, men det bygges også nytt som passer inn i denne stilen. I 2007 ble Ålesund kåret til Norges vakreste by av Norges befolkning.

Altaskiferen er en arv fra en fjern fortid. En viktig del av vårt land og kulturhistorie.

Elvesand

Vi må langt tilbake i tid for å se starten på historien om skifer. Kloden var i støpeskjeen og kontinentene var ennå samlet. For 600 millioner år siden tok store flommer med seg elvesand til havs. Sand som besto av kvarts, feltspat og glimmer. Glimmerkornene var lettere og la seg oppå lagene med kvarts og feltspat. Gjennom millioner av år bygde det seg opp. Lag på lag med kvarts og felstpat, separert med tynne sjikt av glimmer.

Altaskiferen blir til

Da landområdene millioner av år senere begynte å bevege seg, havnet avsetningene under store fjellmassiv og ble utsatt for enormt trykk og varme. Elvesanden ble til fjell av feltspatførende kvartsittskifer. Mellom lagene lå glimmeret som en fettholdig smøring som gjør at skiferen kløver godt.

Fjell blir flyttet

Kloden var i endring. Kontinentene glir fra hverandre og støter sammen igjen. Elvesanden som er blitt til fjell, presses opp mot overflaten. Gjennom årtusener med erosjon kom skiferen opp i dagen. Altaskiferen regnes i dag for å være vår største skiferforekomst. Vi finner den i Altadalen og Tverrelvdalen, med 10 km mellom ytterkantene. Et stort skiferfelt, men en liten del av vår store klode. Her finner vi verdens beste skifer.

Fjell blir naturstein

Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Produkter vi bearbeider med enkle redskaper. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte. Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.

Spalting

Store blokker spaltes med slegge og kiler. Fjellet bestemmer hvor tykke hellene blir. Et trenet øye finner glimmerlagene der skiferen slipper. Noen blir tykke heller til belegningsstein. Tynnere kan bli til skiferflis og villheller og takskifer.

Sveiping og deling

Altaskiferen er den hardeste som finnes. Tyngre å bearbeide enn annen skifer. En erfaren skiferarbeider har lært seg sveiping og hvor blokka lar seg dele.

Skiferarbeiderene

Tormod og Bjarne Hartmann begynte i bruddet i 1957 og 1963. Der hvor bestefaren begynte mer enn 50 år tidligere. Sommer som vinter. I mørketid og midnattsol står de ute og jobber med hammer og meisel. Blokker blir og delt til emner for takskifer, flis- og bruddheller, fasade, trapper, og heller til torg og fortau. Bjarne og Tormod jobber ute. Det har de alltid gjort. Som generasjonene før dem. De har frisk luft og utsikt. En varm bu der det er nytrukket kaffe og arbeid med et produkt de er glad i og stolt av.

Den ferdige takskiferen

Til slutt ligger altaskiferen på taket. Vakrere taktekke finnes ikke. Med et spill som endrer seg gjennom dagen og årstidene. Der kan den bli liggende i generasjoner.

Klikk på videoen under for å se mer av skifer prossessen og historien bak skifer:

For mer informasjon ta kontakt med oss her.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev for tips og råd, nyheter innen skiferbransjen, samt eksklusive tilbud!

Produktnyheter først: Bli den første til å vite om nye produkter.
Eksklusive tilbud: Få tilgang til spesialtilbud og rabatter.
Inspirasjon og tips: Motta inspirerende ideer og praktiske tips.

Ved å melde deg på, godtar du vår Personvernerklæring og samtykker til å motta markedsføring fra Stoneart.