Historien om norsk skifer er lang og omfattande. Altaskifer har i flere hundre år blitt brukt som byggmateriale i store deler av Norge, og er ettertraktet også andre steder i verden. I dag eksporteres en tredjedel av skiferen.
Altaskifer er en hard og slitesterk skifer – hardere enn marmor, sandstein og granitt som er brukt i byggverk i store deler av verden. Det gjør den ekstra godt rustet til å tåle høststormene, frost og store snømengder. Den har et vakkert spill og en naturlig overflate som vil være til glede i mange generasjoner.
Etter bybrannen i Ålesund i 1904 ble det brukt mye altaskifer i gjenoppbyggingen av byen. I dag fremstår byen som en flott, ærverdig by med lang historie, og de vakre takene gir byen særpreg. De fleste takene har ligget der siden den gang, men det bygges også nytt som passer inn i denne stilen. I 2007 ble Ålesund kåret til Norges vakreste by av Norges befolkning.
Altaskiferen er en arv fra en fjern fortid. En viktig del av vårt land og kulturhistorie.
Elvesand
Vi må langt tilbake i tid for å se starten på historien om skifer. Kloden var i støpeskjeen og kontinentene var ennå samlet. For 600 millioner år siden tok store flommer med seg elvesand til havs. Sand som besto av kvarts, feltspat og glimmer. Glimmerkornene var lettere og la seg oppå lagene med kvarts og feltspat. Gjennom millioner av år bygde det seg opp. Lag på lag med kvarts og felstpat, separert med tynne sjikt av glimmer.
Altaskiferen blir til
Da landområdene millioner av år senere begynte å bevege seg, havnet avsetningene under store fjellmassiv og ble utsatt for enormt trykk og varme. Elvesanden ble til fjell av feltspatførende kvartsittskifer. Mellom lagene lå glimmeret som en fettholdig smøring som gjør at skiferen kløver godt.
Fjell blir flyttet
Kloden var i endring. Kontinentene glir fra hverandre og støter sammen igjen. Elvesanden som er blitt til fjell, presses opp mot overflaten. Gjennom årtusener med erosjon kom skiferen opp i dagen. Altaskiferen regnes i dag for å være vår største skiferforekomst. Vi finner den i Altadalen og Tverrelvdalen, med 10 km mellom ytterkantene. Et stort skiferfelt, men en liten del av vår store klode. Her finner vi verdens beste skifer.
Fjell blir naturstein
Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan være store og små steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Produkter vi bearbeider med enkle redskaper. Noe vi forbinder med det opprinnelige – det ekte. Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i vår særegne norske byggeskikk.
Spalting
Store blokker spaltes med slegge og kiler. Fjellet bestemmer hvor tykke hellene blir. Et trenet øye finner glimmerlagene der skiferen slipper. Noen blir tykke heller til belegningsstein. Tynnere kan bli til skiferflis og villheller og takskifer.
Sveiping og deling
Altaskiferen er den hardeste som finnes. Tyngre å bearbeide enn annen skifer. En erfaren skiferarbeider har lært seg sveiping og hvor blokka lar seg dele.
Skiferarbeiderene
Tormod og Bjarne Hartmann begynte i bruddet i 1957 og 1963. Der hvor bestefaren begynte mer enn 50 år tidligere. Sommer som vinter. I mørketid og midnattsol står de ute og jobber med hammer og meisel. Blokker blir og delt til emner for takskifer, flis- og bruddheller, fasade, trapper, og heller til torg og fortau. Bjarne og Tormod jobber ute. Det har de alltid gjort. Som generasjonene før dem. De har frisk luft og utsikt. En varm bu der det er nytrukket kaffe og arbeid med et produkt de er glad i og stolt av.
Den ferdige takskiferen
Til slutt ligger altaskiferen på taket. Vakrere taktekke finnes ikke. Med et spill som endrer seg gjennom dagen og årstidene. Der kan den bli liggende i generasjoner.
Klikk på videoen under for å se mer av skifer prossessen og historien bak skifer:
For mer informasjon ta kontakt med oss her.