{"id":3989,"date":"2022-01-20T13:28:07","date_gmt":"2022-01-20T12:28:07","guid":{"rendered":"https:\/\/243526-www.web.tornado-node.net\/?p=3989"},"modified":"2022-01-21T11:11:52","modified_gmt":"2022-01-21T10:11:52","slug":"historien-om-skifer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stoneart.no\/historien-om-skifer\/","title":{"rendered":"Historien om skifer"},"content":{"rendered":"\n

Historien om norsk skifer er lang og omfattande. Altaskifer har i flere hundre \u00e5r blitt brukt som byggmateriale i store deler av Norge, og er ettertraktet ogs\u00e5 andre steder i verden. I dag eksporteres en tredjedel av skiferen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Altaskifer er en hard og slitesterk skifer – hardere enn marmor, sandstein og granitt som er brukt i byggverk i store deler av verden. Det gj\u00f8r den ekstra godt rustet til \u00e5 t\u00e5le h\u00f8ststormene, frost og store sn\u00f8mengder. Den har et vakkert spill og en naturlig overflate som vil v\u00e6re til glede i mange generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Etter bybrannen i \u00c5lesund i 1904 ble det brukt mye altaskifer i gjenoppbyggingen av byen. I dag fremst\u00e5r byen som en flott, \u00e6rverdig by med lang historie, og de vakre takene gir byen s\u00e6rpreg. De fleste takene har ligget der siden den gang, men det bygges ogs\u00e5 nytt som passer inn i denne stilen. I 2007 ble \u00c5lesund k\u00e5ret til Norges vakreste by av Norges befolkning.<\/p>\n\n\n\n

Altaskiferen er en arv fra en fjern fortid. En viktig del av v\u00e5rt land og kulturhistorie.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
\n

Elvesand<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Vi m\u00e5 langt tilbake i tid for \u00e5 se starten p\u00e5 historien om skifer. Kloden var i st\u00f8peskjeen og kontinentene var enn\u00e5 samlet. For 600 millioner \u00e5r siden tok store flommer med seg elvesand til havs. Sand som besto av kvarts, feltspat og glimmer. Glimmerkornene var lettere og la seg opp\u00e5 lagene med kvarts og feltspat. Gjennom millioner av \u00e5r bygde det seg opp. Lag p\u00e5 lag med kvarts og felstpat, separert med tynne sjikt av glimmer.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n

Altaskiferen blir til<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Da landomr\u00e5dene millioner av \u00e5r senere begynte \u00e5 bevege seg, havnet avsetningene under store fjellmassiv og ble utsatt for enormt trykk og varme. Elvesanden ble til fjell av feltspatf\u00f8rende kvartsittskifer. Mellom lagene l\u00e5 glimmeret som en fettholdig sm\u00f8ring som gj\u00f8r at skiferen kl\u00f8ver godt.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n

Fjell blir flyttet<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Kloden var i endring. Kontinentene glir fra hverandre og st\u00f8ter sammen igjen. Elvesanden som er blitt til fjell, presses opp mot overflaten. Gjennom \u00e5rtusener med erosjon kom skiferen opp i dagen. Altaskiferen regnes i dag for \u00e5 v\u00e6re v\u00e5r st\u00f8rste skiferforekomst. Vi finner den i Altadalen og Tverrelvdalen, med 10 km mellom ytterkantene. Et stort skiferfelt, men en liten del av v\u00e5r store klode. Her finner vi verdens beste skifer.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n

Fjell blir naturstein<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Naturstein er et samlebegrep for bergarter som brukes i bygningsmessige sammenhenger. Det kan v\u00e6re store og sm\u00e5 steinemner, rullestein fra istiden og skifer i forskjellige formater. Produkter vi bearbeider med enkle redskaper. Noe vi forbinder med det opprinnelige \u2013 det ekte. Nordmenn er glad i naturen. Den gir oss inspirasjon og energi. Dette har vi tatt med oss inn i v\u00e5r s\u00e6regne norske byggeskikk.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n

Spalting<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Store blokker spaltes med slegge og kiler. Fjellet bestemmer hvor tykke hellene blir. Et trenet \u00f8ye finner glimmerlagene der skiferen slipper. Noen blir tykke heller til belegningsstein. Tynnere kan bli til skiferflis og villheller og takskifer.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n

Sveiping og deling<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Altaskiferen er den hardeste som finnes. Tyngre \u00e5 bearbeide enn annen skifer. En erfaren skiferarbeider har l\u00e6rt seg sveiping og hvor blokka lar seg dele.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n

Skiferarbeiderene<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Tormod og Bjarne Hartmann begynte i bruddet i 1957 og 1963. Der hvor bestefaren begynte mer enn 50 \u00e5r tidligere. Sommer som vinter. I m\u00f8rketid og midnattsol st\u00e5r de ute og jobber med hammer og meisel. Blokker blir og delt til emner for takskifer, flis- og bruddheller, fasade, trapper, og heller til torg og fortau. Bjarne og Tormod jobber ute. Det har de alltid gjort. Som generasjonene f\u00f8r dem. De har frisk luft og utsikt. En varm bu der det er nytrukket kaffe og arbeid med et produkt de er glad i og stolt av.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n

Den ferdige takskiferen<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Til slutt ligger altaskiferen p\u00e5 taket. Vakrere taktekke finnes ikke. Med et spill som endrer seg gjennom dagen og \u00e5rstidene. Der kan den bli liggende i generasjoner.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Klikk p\u00e5 videoen under for \u00e5 se mer av skifer prossessen<\/strong> og historien bak skifer<\/strong>:<\/p>\n\n\n\n

\n